Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1941, Qupperneq 94
92
hafi ráðið merkingunni, enda eru allar þessar rætur sam-
settar af r + sérhljóði + gómhljóði:
reiq- (WP. II, 346): reigjask, rígr, rigsa og reigsa, sbr. no.
reigja „sveifla, vagga“, rjaa „stöng til þess að þurrka á korn“
(úr *rlhan-), mlþ. rick „löng, mjó stöng“, lettn. rikste, riste
„stöng“.
reig- (WP. II, 347): reik (í hári), no. reik „rönd, lina“,
reika „hvarfla hingað og þangað“, sbr. þý. reichen, e. reach,
h.t. réiz-ius, -tis „rétta úr sér (af derringi)“.
req- (WP. II, 361): rá „stöng“, Rær, sækonungsheiti, sbr.
þý. ralie, enn fremnr reginn í merkingunni „sá, sem hreyfir,
vekur“ (Haustl. 12, Eyv.lv. 26 o. v.), sbr. ])ý. regen, erregen,
no. raga „vaggast“, isl. ragga „ganga Iiægl og vaggandi“, regg
„skip“, enn fremnr rega og roggast, rogginn, rugga (ruggi,
viðurnefni: Þóroddr r. í Sturl.), rykkja, e. rock, rykkr, þý.
ruck o. f 1., sbr. lít. rékles „stöng til þess að þurrka á“.
req-, réq- (WP. II, 362): regin, rqgn, einnig regin- til áherzlu,
sbr. egs. regen-, fornsaxn. ragin-, gotn. ragin „ráðsákvörðun“,
fornindv. racayati „útbýr“, racana „skipnlag“; sbr. Helreg-
inn, jötunheiti, eig. „sá, sem veldur dauða“, benrqgn (heyja
benr§gn ,,berjast“), eig. „goð sáranna" = valkyrjur, sbr.
heyja valmey. Til þessarra orða teljast sennilega rán og ræna
(úr *rahnjan), fhþ. birahanen, og Rán, sævargyðjan (sú sem
rænir), enn fremur fáránlegr og ræna „vit, skilningur“ (sbr.
„með ráði og rænu“); fáræna og fárænn kemur fyrir í orða-
bók Bj. Halld.-„inopia mentis, mentis vix potens“, sbr. hjá-
ræna og hjárænulegr með svipaðri merkingu. Óðinn er nefnd-
nr Reginn, enn fremur Rqgnir og Rggni, sbr. gotn. ragineis
„ráðgjafi“ (sbr. enn fremur ráð ok regin í Hák. 18).
reg-1 (WP. II, 362) „g'era beinan, rétta“: réttr, lýs.orð og
nafno., þý. recht, e. right, rekja, sbr. gotn. ufrakjan og þý.
recken, rekkja „hvílast“ og rekkja „rúm“, reklingr og rikl-
ingr (lúðuriklingur), sbr. no. máll. rekling „löng rönd af dúki“,
rakki „hundur“, sbr. egs. ræcc „sporhundur“, suðurþý. rache,
upprunal. merking „mjór og langur hundur“, sbr. askrakki
(eig. „rakki i eskiviði“), melrakki. Rakni, sækonungur, merkir
„hinn langi“, sbr. rakna, rakningr, rak (kertirak), rekja i
merkingunni „rekja spor“, rqk, reikna (tökuorð úr mlþ.
rekenen, sbr. þý. rechnen, e. reekon); rakr, „beinn“, raka,
reka, rák, ríkr, ríki (tökuorð úr keltnesku), sbr. folkrekr,
landreki, rœkja (úr ’rökjan), fhþ. ruolihen, sbr. tJrœkja, no.
máll. urþkja, kvk., rœkta, rœkt, rekkr „maður“, sbr. þý.