Fróðskaparrit - 01.01.2008, Qupperneq 71

Fróðskaparrit - 01.01.2008, Qupperneq 71
DICLOSSIA IN FAROESE? 69 Ris, 1990: 42). Samsvarandi almennari mál- frøðiligari fatan skal sveisiska dømið kortini viðgerast sum dømi um málsamfelag við skiftismæli (Rash, 1998: 31). 2.2.2 ‘Breitt skiftismceli’ - lítilfram- løga av, hvussu Fishman víðkar heitið 'skiftismceli' Mikið kjak hevur staðist av lýsingini hjá Ferguson um skiftismæli. Fishman er framúr- skarandi málfrøðingur, ið hevurendurskoðað fyrimyndina hjá Ferguson. Afturat málsligu samfeløgunum hjá Ferguson hevur Fishman víðkað heitið til at fevna um støðuna 'stand- ardfrábrigdi-við-staðbundnum málførum' umframt samfeløg, har tvey (ella fleiri) púra ymisk mál liva lið um lið. Hjá Fishman er týð- andi, at eitt av málunum (ella frábrigdunum) er í H-støðu. (Fishman, 1971). Fishman vísir á kanningarnar hjá Rubin í Paraguay (1962; 1968), og greinar samfelagið sum tvímálsligt og við skiftismæli (Fishman, 1971: 89). Á sama hátt verða nógv hjálond í somu støðu sum tann, Fishman nevnir 'breitt skiftismæli’, har eitt ella fleiri mál og/ella staðbundið málføri eru at finna í L-støðu við málinum hjá niðursetufólkinum í H-støðu. Uppaftur onnur støða kann vera tann hjá t.d. Tanzania og India, har staðbundið mál (ávikavíst swahili og hindi í teimum báðum førunum) saman við niðursetumálinum (í hesum førinum enskt) eru komin í H-støðu, meðan hini málini (og staðbundnu málfør- ini) eru at finna í L-støðu4. Móðurmálið hjá upprunafólkinum í Paraguay er guaraní, meðan spanskt er móð- urmálið hjá evropeisku eftirkomarunum og stórum bólki ættaður av báðum fólkasløgun- um. Somuleiðis finna vit í Tanzania, India, Meksiko, Peru og fleiri øðrum suðuramerik- anskum londum stórar bólkar av fólki, ið ikki læra staðbundna málið (sum t.d. swahili, hindi, nahuatl, quetchua, aymara, o.s.fr.) sum móðurmál. Eisini í øðrum, gomlum niður- setulondum eru bólkar av evropeiskari ætt í somu málsligu støðu. T.d. Quebec við fronsk- um og enskum. Dømini eru sostatt fleiri um tílíkt samfelag við skiftismæli sambært fyri- myndini hjá Fishman. Týðandi felags ser- merki eru stjórnarsøgan og eitt eyðkent býti av valdi millum bólkar, ið gera grundarlag fyri málsligu støðuna millum eitt H- og eitt L- frábrigdi. Eftir hesum myndli verða kanningar hjá Gal (Gal, 1979) í týsk-ungarska býnum Ober- wart settar sum dømi um skiftismæli, við týskum í H- og ungarskum í L-støðu. Á sama hátt finna vit í Evropa mongd av dømum um málslig samfeløg, har málini í H- og L-støðu antin kunnu vera skyld ella, at tey ikki eru tað - eftir fyrimynd Fishman. Nevnast kunnu valisiskt og enskt í Wales, frísiskt og hollend- skt í Hollandi, proven^al og franskt har suð- uri í Fraklandi, catalán og spanskt, baskiskt og spanskt somuleiðis sum galisiskt og spanskt í Spania, umframt nógv onnur - ikki minst í eystara partinum av Evropa. Um nevndu dømini kann sigast, at felags fyri tey er stjórnarsøga, har tungumálið hjá stjórnini og valdinum er komið í ráðandi støðu mót- vegis hinum bólkunum av fólki við øðrum móðurmáli. Úrslitið hevur verið, at tungu- málið hjá stjórnini er komið í H-støðu. Stað- bundna málið er komið í L-støðu, og bólk- urin við stjórnarvaldinum noyðist ikki at læra hetta staðbundnað málið, ið bert verður nýtt av teimum, ið tosa tað sum móðurmál (eins og støðan var í Føroyum við føroyskum mót- vegis donskum). Eins og í hinum førunum, ið her eru umrødd, er tí støðan, at bert partur
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.