Fróðskaparrit - 01.01.2008, Qupperneq 141

Fróðskaparrit - 01.01.2008, Qupperneq 141
THREE BALLADS BYJENS HENDR/K DJURHUUS 139 Áv Meutvinde, koom Sjipe her Fire Nókrun Dóvun In, Má buia tá longo Tui, ui adlan Veterin. - ør. 6-7 Kvæðið endurgevur at hesi fólkini síggja eitt fremmant skip, sum fyri nøkrum døgum síðan er komið inn á fjørðin undan veðrinum og er fast í ísinum. Skipsnavnið Skrottur er úr søguni um Fróða Friðargóða, har Eirikur fær skipið í navnagávu frá Geyta kongi, sum kallar Eirik„den Veltalende" (Saxo 1994:144), tí hann hevur góðar talugávur. Tað er mest týðandi eyðkenni hansara í søguni. Inngangurin fyrireikar ta uppgerð við óskilið, sum teir báðir fremmandu Eirikur og Rollar skipa fyri. Gongdin í kvæðinum tekur við í ørindi, sum leggur bragdliga fyri við tíðarhjáorðinum „nú": Nú koma Tvoir frá Sjipaboor, Kladdir ui Bjódna Sjinne, Genga meute Loiraskev, Tá Turra Land á Finna. - Toir Halda Bua, Spjeut, u Svór, U Meut gjer át Toir venka, Háre gult, sum nú vár frist Blaktrar um Ørvir Blenka. - ør. 8-9 Bjarnarskinnið hevur Jens Hendrik funnið uppá eins og skemtiligu lýsingina av gula hárinum, sum stendur beint upp í loft sum ørvar á høvdunum á Eiriki og Rollari. Tað sigur frá dramatiskum sansi hjá Jens Hendriki Djurhuus, at teir nústani verða nevndir við navni í 12. og 14. ørindi. Teir koma til garðin hjá Kalda (ør. 15), sum hjá Saxo eitur Koll. Hóast navnið er tað sama, er hetta ikki sami Kaldi, sum í søguni um Fróða Friðargóða hjá Saxo - har Koll er verji hjá Fróða saman við Gripi (hjá Saxo Grep) (Henriksen 1982:66). í kvæðinum hava Kaldi og kona hansara Góð- vara (hjá Saxo: Gotvar, kvæðið: Gevvara) leik- lutin sum leiðbeinarar. Kaldi letur ikki upp fyri norðmonnum alt fyri eitt, men vil fyrst vita, hvørjir teir eru: Kalde sát vi nottera suin Vi suine gomle Kone Tá ungje Øirikur rópte u sváraje so Honun Kvór slár á muinar Øikje Diir, Si már Qvór ui tú Ert, Tút navn ui hoila Slegtali, U qvát ui Tú begjert. - Táie fist fire már Tú letur up, Tuina sterko Fjála Loko skál E sváre, men ikkje, ui koldu Káva Toko. - Inne ui Hoito Stovene, Kjá Tár már Plos E velje, Vi Abrot Boor u filta Krys, E allarbest Fortelje. ør. 17-20 Tað er nýtt í kvæðahøpi nágreiniliga at lýsa tað, sum tey gera í húsinum, tilfarið í hurðini og staðfesta, at Eirikur dugir best at siga frá, tá ið hann situr við búgvið borð og krússi í hondini. Hetta gevur kvæðinum ein gerand- isligan og samtíðarligan dám. Eirikur og Rollar setast og greiða frá, at teir ætla sær at tæna hjá Fróða kongi, og Eirikur vil fáa Gunnvør, systir kong, til konu.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.