Fróðskaparrit - 01.01.2008, Qupperneq 147

Fróðskaparrit - 01.01.2008, Qupperneq 147
THREE BALLADS BYJENS HENDRIK DJURHUUS 145 1826, ogjens Hendrik Djurhuus kann tískil hava kent søguna, lisið ella hoyrt hana. Kvæðaeyðkenni Formliga líkist „Rodmunds kvæði" meira gomlum kvæðum enn Eirikur og Rollar. Eitt nú leggur fyri við kendari tíðaráseting „Tað var áður í tíðini", og ørindi eru bundin saman við endurtøkum av heilum reglum: Tá vár ávur ui findene Lengt eer um Lii á loita Drottur rávur ui Dánevelde Evlavur Kongur oitur. - Evlavur rodde ui Dánavelde Cjitin eer so vuia Órvar garpar heije Han Vál bevro Vokn ui Struije. ør. 1-2 Mótsett „Eiriki og Rollari" eru veður og nátt- úra umrødd í kendum kvæðaorðingum sum „Árla var um morgunin/ sólin roðar í fjøll" (ør. 17). í uppskriftini av kvæðinum, sum hevur 154 ørindi, verður skiftið millum fyrra og seinna tátt (ør. 70-71) umrøtt eins og í mongum gomlum kvæðum og í kvæðum hjá Jens Chr. Djurhuus. Kvæðið leggur fyri við at staðseta um- hvørvið og lýsa søgupersónarnar. Tað fer fram í Danmark, kongurin eitur Ólavur og hann hevur nógvar góðar hermenn, sum verða roknaðir upp, og bestur er Rodmund- ur, sum kvæðið eitur eftir. Tá ið menninir eru lýstir, skal ferð setast á gongdina: Kongerin Sitirvi Broija Boor Spiir Han Suinar Drongjir Qvár vita Tit muin javnluika Tá háve E hugsa longje. - Kongerin Situr ui Hásáte Higgur um Hódl so vuija Qvár vita Tit so matan man ui mevt már torir Struija. - ør. 9-10 Jens Hendrik Djurhuus fær gongd á hending- arnar við at endurnýta Geipatátt, har Karla- magnus spyr menn sínar: „Hvar vitið tygur mín javnlíka?/ Tað havi eg hugsað leingi" (Føroya kvceði 106D, ør. 2). Her brúkar Jens Hendrik ein formul, sum kemur ofta fyri í kvæðunum á manna munni (S. Hansen 2008: 204), og gongdin í Rodmunds kvæði ger ikki minni av enn t.d. Geipa táttur - og nútíðar kappin James Bond - tí í bardaganum við Ragnar ger Kári av við tíggju og tólv fíggindar í senn (ør40) ogØrnúlvur við níggju (ør. 41). Ragnar sjálvur er ikki minni raskur enn javn- líkin, sum Ólavur sóknast eftir: E Truiati ár tiil Vuigja fevr má me rat tá minna, Sexti loikjir ui toim helt, oi Luika kunde finna. - ør. 28 Ragnar er tikin úr fornaldarsøguni um Rod- mund Gripsson og líkist honum. Kvæði og søga Eisini „Rodmunds kvæði" heldur seg við hvørt neyvt til søguligu fyrimyndina eins og „Eirikur og Rollar," og við hvørt fyllir tað út við egnum tilfari. Av tí at ikki alt kvæðið er til skrivað við hond Jens Hendriks, ber ikki til at sanna sambandið millum kvæði og søgu sum hansara verk eftir ørindi 28.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.