Ritmennt - 01.01.2001, Qupperneq 101

RITMENNT
EGIL HOLMBOE
Nordmanna-Tolket lever videre.
Utstillingen skjenket til Nordmannsforbundet.
Kartet som viste nordmanna-folkets storhetstid skal
sammen med den historiske avdeling vises i utlandet.
Utstillingen Normannafolket er heldig
avviklet. Det var en vellykket m0nstring
hclt igjennom, og den hadde dcn store
fordel fremfor de fleste utstiilinger at den
ovqrlevet den d0gntilværelse som ellers
er selv store utstillingers skjebne. Det er
ofte sárt & tenke pá at sá godt som in-
genting av den strálende jubileumsutstil-
ling p& Frogner 1914 er blitt bevart íor
efterslekten.
Vi har henvendt oss til byr&sjef Egil
H o 1 m b o e, som av minister dr. L u n d e
fikk i opdrag & lagc Nordmannafolket, og
bedt gm ytstillingens epilog, alts& utstil-
lingen p& Skansen.
í— Utstillingen er jo skjenket Nord-
mannsforbundet, selve utstillingen og he-
le bygningen, sier byr&sjefen. Byggema-
terialcne er senere solgt og salgssummen
tilfalt Nordmannsforbundet.
—r- Hvor opbevares utstillingsgodset inn-
til videre?
— I Nasjonalgalleriet. Det er en gan-
ske anseelig samling, for dpn vor bare 16
—18 gjenstander som var utl&nt og som
n& er returnort til de rettí* elere. Alt an-
net var fremstilt av oss for anledningen,
og vil danne kjernen n&r utstillingen i sin
tid vil bíi gjen&pnet under Nordmanns-
forbundets auspisier. Den historiske av-
deling har vi lagret s& dcn er særlig lett
tilgjengelig, da den sannsynligvis vil bli
benyttct under on umiddalbart forest&en-
de utstiiling i utlandet, En av utstillin-
gens hovedottraksjoncr, dot storo kartet
som viste nordmenns ferd i vikingetidcn
og nærmere dokumenterte deres stats-
dannendq eyno, er forelpbig plasert i en
av salene j Turnhallcn, Dcn vil ogsfi
sannsynligvis bli brukt som anskuelses-
middel under dcn ncvnte utstilling i ut-
landet.
— De nevnto nt de lagrede gjenstan-
der skulde danne k j e r n e n i dcn nye
pormanento utstilling — —
— Jn, materialet m& kompletteres sá
dct blir enda fyldlgere og rikere. Stoffet
vokste mellom íingvone p& o&s mens vi
laget utstillingen, men vi rnálte jo begren-
se den. Det or kanskjo vanakelig nettop
n& & f& pdgang til de rikholdige kilder
som finnes, mcn i tidens Jpp vil sainlin-
gone uten vanskelighot la seg utbygge.
— Ifvad blev slutt-lallet for do bes0-
kende?
— Temmelig nrrr 70,000,
Til slutt kommer byrésjefen inn p&
nordmannn-fnlkeU ideologi; — Man kan
ikke forstá det norskc folk.s betydning
Byr&sjef
uten at man ser hvad v&r folkestamme
har utrettet ogsá utenfor landets grenser.
Nordmenns storo innsats uteníor landet er
karakteristi.sk for v&rt folk.
Da nordmanna-utstillingen blov laget
s& vi p& det slik: Hverken et Jand eller
et livsrom er noe et fplk har f&tt i gave,
Heller ikke or det noe man uten videre
kon beholde til evig tid, uten & kjempe
for det. N5r vi derfor n& under det na-
sjonale ctyre arbcider med allc midler
— for ved egen kraft — & finne grunnlag
for gjpnvlnnlng av det tapte, s& var en
utstiUfipg som Nordmanna-íolket ot av de
mcr viktigo tiltok, Utstiliingen var laget
— ikke for & settc hoe saorstoinpcl p& det
norskc folk — men for under de nðvæ-
, rende forhold & gi oss selv kraft, og f&
Egil llolmboc.
oss til & tro p& den fremtid som vi alle-
rede piner for v&r egen stamme i det
germanske folkefellesskap. Men utstillin-
gens misjon gikk dessuten videre. Nord-
manna-íolkct skulde ogs& understreke
v&rt lands stove fremtidsmuligheter og
vise at det nye Norge har plass og ar-
boid for hele v&r folkestamme, altsá ogs&
for v&re landsmenn. utenfor Norge.
Jeg liöper og tror, slutter byr&sjef
Ilolmboe, at de bespkonde gikk hjem med
en v&knendg bovissthet om hvilken inn-
sats det nye Norge krever av hver en-
kelt. Og var dette tllfelle, sA vil det ogs&
sette spor ofter seg i det arbeid som skal
virkejiggj0res i Fprerens ord: Norge skal
ikke alene bli fritt, — det skal ogsá bli
stort.