Ritmennt - 01.01.2001, Síða 114

ÁSGEIR GUÐMUNDSSON
RITMENNT
hadde underordnede stillinger i etaten i for-
skjellige land. I 1930 tok han avskjed av okono-
miske grunner og begynte som selvstendig
forretningsdrivende. I 1935 ble Holmboe pá ny
ansatt i utenrikstjenesten. Han tjenestegjorde
bl.a. som visekonsul i Reykjavik fra januar 1938.
Der vakte Holmboe oppmerksomhet pá en
uheldig máte da han oppforte seg meget uhoflig i
to butikker. Dette forte til at han mátte
unnslcylde seg hos den islandske statsmini-
steren. I november 1939 ble Holmboe beordret
til midlertidig tjeneste som sekretær i Utenriks-
departementet hvor han arbeidet da krigen be-
gynte.
Den 27. september 1940, to dager etter riks-
kommissær Terbovens radiotale om innforingen
av ordningen med de kommissariske statsráder,
meldte Holmboe seg inn i Nasjonal Samling. I
januar 1941 ble han medlem av Nasjonal Sam-
lings Kamporganisasjon og i oktober samme ár
medlem av Hirden. Etter okkupasjonen gikk Ut-
enriksdepartementet i opplosning. Da det trakk
ut med en nyansettelse av Holmboe, henvendte
han seg til den tyske major Bruck i Berlin og ba
om at denne mátte legge inn et godt ord for ham
hos de rette vedkommende gjennom de tyske
myndigheter. I oktober 1940 ble Holmboe pá
initiativ fra sine overordnede overfort til det
nyopprettede Kultur- og opplysningsdeparte-
mentet. Utenriksdepartementets Pressekontor
var kort for overfort til Kulturdepartementet og
forelopig lagt til kulturavdelingen i dette depar-
tementet. Holmboe ble tilknyttet denne avdelin-
gen. I november 1940, etter at Holmboe hadde
utarbeidet et memorandum hvor han gjorde rede
for sitt syn pá hvorledes avdelingen skulle legge
an sitt arbeid med propaganda i utlandet og hvor
han gikk fullt inn for Nasjonal Samlings syns-
punkter, ble det oprettet et eget direktorat under
Kulturdepartementet, som overtok de saker Ut-
enriksdepartementets Pressekontor tidligere
hadde hatt. Direktoratet ble kalt Direktoratet
for spesialorientering. Ved opprettelsen av di-
rektoratet ble Holmboe overfort til dette, og den
1. januar 1941 ble han byrásjef ved direktoratets
kulturkontor og fungerte som sádan til frigjorin-
gen. Kontorets sakomráde bestod bl.a. i orienter-
ing i utlandet om norske forhold i sin alminne-
lighet, utarbeidelse og utsending av artikler med
kulturelt, politisk og annet innhold for den uten-
landske dagspresse, utgivelse av tidsskrifter og
andre publikasjoner med særlig kulturelt, poli-
tisk og okonomisk innhold, ansettelse av norske
lektorer ved utenlandske undervisningsanstalt-
er, besvarelse af foresporsler fra utlandet
angáende norsk presse, kunst, vitenskap og litte-
ratur, kulturelle utstillinger og andre utstillinger
i utlandet og visse utstillinger i Norge. Nasjonal
Samlings tanke var á brulce direktoratet som ut-
gangspunkt for á bygge ut en egen norsk uten-
riksrepresentasjon, som skulle samarbeide med
tyskerne.
Foruten á ivareta sitt verv som byrásjef anga
Holmboe til politiet noen embedsmenn han
mente hadde gjort seg skyldig i illegalt arbeid. I
mars 1941 foretok Holmboe etter anmodning av
statsrád Lunde en henvendelse til politiet for á fá
undersokt muligheten av om man kunne fá inn-
stallert lytteapparater pá Slottet til avlytting av
illegale moter, som Holmboe mente foregikk
der. Da politiet som folge av dette innfant seg pá
Slottet, avga Holmboe forklaring om forskjellige
illegale forhold i Utenriksdepartementet, som
han mente á ha kjennskap til. Noen avlytting ble
av praktiske grunner ikke etablert, og Holmboes
forklaring for politiet fikk ingen folger.
Holmboe er mest kjent for at han fikk i opp-
drag á fungere som tolk ved Knut Hamsuns mote
med Adolf Hitler. Holmboe var selcretær for Den
Internasjonale Presseunion, som var et organ for
alle naziokkuperte land. I denne egenskap hadde
Holmboe direkte adgang til propagandaminister
Joseph Goebbels. Goebbels representant pá
motet var Ernst Ziichner, som var regjeringsrád i
Propagandaministeriet. Zúchner hadde liksom
Holmboe tilknytning til Island. I 1938 ble han
tildelt den islandske Falkeorden av den island-
ske regjeringen som anerkjennelse for sin stotte
til islandske kunstnere, som oppholdt seg i
Tyskland. For motet hadde Holmboe og Herman
Harris Aall instruert Hamsun i, hva han skulle si
til Hitler. I begynnelsen av samtalen kom
110