Læknablaðið - 01.04.1974, Síða 65

LÆKNABLAÐIÐ
97
av ársaksfaktorer). Bare ved bruk av
epidemiologiske metoder kan man hápe á
kvantitere betydningen av hver enkelt av
faktorene og dermed, fra helseadministra-
sjonens side, gi prioritet til de tiltak som
har stprst utsikt til á gi resultat.
Lederen av det medisinske arbeid i
sentraladministrasjonen har ikke nok med
en vanlig medisinsk utdannelse. Han má
ha spesialisert seg for sin oppgave. Det
er verd á merke seg en uttalelse fra gen-
eraldirektpren i Verdens Helseorganisa-
sjon, dr. Candau, som han gav i sin rapport
for áret 1964 pá den 18. helseforsamling,
mai 1965, og som lyder slik (i sin engelske
form):
,,As a matter of fact, the organiza-
tion and administration of health ser-
vices have gradually developed into
a new specialty within medicine, with
its own scientific basis and methods,
its own specific educational and prac-
tical instruments. It is therefore with
considerable concern that I view the
trend obvious in several countries at
present, to substitute medically train-
ed administrators of health services
by nonmedical personnel, reducing
the person technically competent in
the field of health to an advisory
position."
Denne spesialitet, som jeg her ikke av
tidshensyn kan gá inn pá i detalj, har etter
hvert kommet til á spille stadig stprre
rolle, ikke minst i lys av de 0kende om-
kostninger ved helsetjenesten og n0d-
vendigheten av den best mulig utnyttelse
av de ressurser som foreligger. La meg
bare i tillegg til det jeg ovenfor har sagt,
nevne et par omráder til som vedkomm-
ende i samarbeid med sine nærmeste med-
hjelpere má beherske.
De má ha inngáende kjennskap til de
forskjellige typer av medisinske institu-
sjoner som kan komme pá tale som ledd i
helsevesenet.
Over hele verden foregár i dag ut-
pr0vning av nye slike typer av institusjon-
er, idet den medisinske og tekniske ut-
vikling har gjort de gamle tradisjonelle
typene av sykehus og andre institusjoner
obsolete pá mange punkter. Like viktig
er den medisinsk kyndige helseadmini-
strators innsikt nár det gjelder de mange
og stadig i antall 0kende typer av helse-
personell som inngár i helsetjenesten,
deres innbyrdes forhold og arbeidsopp-
gaver. Her skal i váre dager stilles be-
hovsoppgaver, slik at man ikke igjen skal
fanges i den mangel pá balanse mellom
institusjoner og personell som ná mange
steder preger bildet.
Den tredje hovedkomponent i helse-
tjenesten (ved siden av institusjoner og
personell), nemlig instrumentarium, ut-
styr, frembyr ogsá i váre dager et langt
mere komplekst bilde enn tidligere.
Helsetjenesten er i de senere ár som
sagt blitt meget kostbar og blir stadig
kostbarere. Den kurative medisin tar 10v-
ens andel av de midler som gár til helse-
tjenesten, til tross for at den kurative
medisin alt i alt har relativt liten inn-
flytelse pá folkehelsen.
Bare den fagkyndige medisinske ad-
ministrator, med tilstrekkelig innflytelses-
rik stilling, kan bidra til á skape den
fcrnpdne balanse mellom den kurative
medisin pá den ene side og de helse-
fremmende tiltak, den preventive medisin,
attfpringsmedisinen (den restorative medi-
sin) og „varetakelsesmedisinen“ (omsorg-
en for de svakeste) pá den annen.
Det er i den ovenfor nevnte forstand
at den „administrative medisin“ utgj0r en
ny spesialitet i medisinen, som f0rst for
alvor har vokset fram over de siste 20-30
ár.
Man stár under disse forhold overfor
den oppgave á skaffe et tilstrekkelig an-
tall dyktige medisinske fagfolk med den
npdvendige spesialutdannelse og som er
villige til á gá inn i administrativt ansvar
i den sentrale helseadministrasjon. For á
si det med andre ord: Helseadministrasjon-
en i betydningen „health poIicy“ kan bare
tilrettelegges av folk med medisinsk ut-
dannelse. Den gammeldagse tradisjonelle
oppbygning, hvor en ikke fagkyndig ad-
ministrator (enten med juridisk eller med
rent administrativ utdannelse) tar de
endelige avgj0relser eller legger de ende-