Læknablaðið - 01.04.1974, Síða 66

98
LÆKNABLAÐIÐ
Statsrad
1 - 1V: Departementsavdelinger med hver
sin avdelingsleder. IV er medisinal-
avdelingen.
x: Juridiske ekspedisjonssjefer.
o : Lege som ekspedisjonssjef.
Fig. 1
lige forslag fram for h0yere politisk og
bevilgende instans, svarer derfor i dag
ikke til kravene. Erfaring synes ogsá á
vise at en slik administrator ofte vii bli
helt hjelpel0s, idet han ikke er i stand
til á bed0mme de forslag de medisinsk
sakkyndige kommer med. Har den medi-
sinsk sakkyndige ikke selv noe admini-
strativt ansvar, vil han pá sin side ofte ta
den lettvinte utvei bare á komme med
idealkrav uten tilstrekkelig alvorlige for-
s0k pá realistisk á innpasse dette innenfor
mulighetenes ramme.
De land som har greid á f01ge best med
i den medisinske utvikling, og som mest
smidig og effektivt har vært i stand til á
tilpasse sinne serviceorganisasjoner til de
stadig skiftende krav, er etter mitt skj0nn
de land scm har vært i stand til etter
hvert á fá utdannet folk som er spesialist-
er i administrativ medisin. Dette er lett-
ere sagt enn gjort, idet leger i alminne-
lighet foretrekker de mindre byrdefulle
og mere innbringende stillinger i kurativ
medisin.
Hvor b0r man sá anbringe den eller de
medisinsk sakkyndige i sentraladmini-
strasjonen?
Det er under váre administrative syst-
emer i Norden sávidt jeg kan se ikke mere
enn tre hovedmuligheter.
I-IV: Som i fig. 1.
V. Medisinaldirektora t
x. Som i fig. 1
o: Lege som medis inaId/rekrer
Denne lesning gir lett tvil om f agdirekterens
kommunikasjon med statsrbden.
Fi g. 2
1. Man kan anbringe den eller de
spesialister man vil ha i administrativ
medisin innenfor det sentraladministra-
tive apparat pá samme máte og med
samme vilkár som dem en embetsmann
med juridisk utannelse vanligvis har, dvs.
gj0re ham til leder for den avdeling i ved-
kommende ministerium som har med
helsesp0rsmálene á gj0re. I enkelte nord-
iske land ville han i sá tilfelle ha tittelen
departementsrád, i andre ekspedisjonssjef
eller avdelingssjef. Etter et enkelt organ-
isasjonsskjema ville dette se slik ut:
2. Den annen mulighet er i vedkomm-
ende ministerium á ha en departements-
avdeling for medisinske saker, men sam-
tidig ha et sákalt frittstáende direktorat,
i delvis selvstendig stilling utenfor de-
partementet, altsá i form av en sunnhets-
styrelse, et helsedirektorat eller hva man
ville kalle det. Dette er en meget anvendt
modell i vest-europeiske land. Etter dette
system vil hovedtyngden av det faglige
arbeidet ligge i direktoratet, mens de-
partementsavdelingen ville n0ye seg med
á vareta de konstitusjonelle, lovtekniske
og tildels budsjettmessige sider av saken.
I alminnelighet vil man under dette syst-
em ikke ha noen medisinsk fagkyndig i
departementsavdelingen, mens man i en-
kelte land har jurister i direktoratet (og