Læknablaðið - 01.04.1974, Side 67

LÆKNABLAÐIÐ
99
I-III: Som i figl
IV-V: Kombinert departementsavdeling og
fagdirektorat
* Som i fig 1.
o: Lege som kombinert avdelingsleder
(ekspedisjonssjef)og fagdirekter.
Fi g 3
ogsá andre typer av sakkyndige), men
dette er ikke tilfelle i alle land som
bruker denne modell. I en enkel tegning
ville dette se slik ut:
3. Den tredje mulighet er á kombinere
departementsavdelingen og direktoratet,
og sette en medisinsk fagmann som sjef
for kombinasjonen, slik at denne nye kon-
struksjon samtidig fungerer som departe-
mentsavdeling og som direktorat. For-
skjellen fra den lpsning' som er antydet
under 1), ville da være at den medisinsk
fagkyndige administrator etter dette syst-
em hadde bevart den faglige frihet og selv-
stendige avgj0relsesmyndighet i endel
spprsmál som er forbundet med alternativ
2. Pá en tegning kunne man illustrere
dette slik:
Nár man har anmodet meg fra Norge
til á innlede til diskusjon om dette sp0rs-
mál her i Island, skyldes det muligens at
man i Norge har pr0vet alle de tre nevnte
alternative Ipsninger. I meget korte trekk
ser historien slik ut:
I 1858 ble en lege (C. P. Kierulf) ut-
nevnt til ekspedisjonssjef i Indredeparte-
mentet (som helsevesenet dengang sort-
erte under). Han var da underlagt den
samme instruks som andre ekspedisjons-
sjefer. Det ligger i sakens natur at det
pá det tidspunkt var forholdsvis fá helse-
problemer sentraladministrasjonen var
npdt til á beskjeftige seg med.
Ved Kierulfs d0d i 1874 fplte man alle-
rede behovet for á styrke den medisinsk
faglige innsikt i sentraladministrasjonen,
og man organiserte et eget „directoriat"
under Indredepartementet. Man dr0ftet
dengang to muligheter, enten á stille dir-
ekt0ren utenfor departementet med mynd-
ighet til selv á avgjpre de saker som egnet
seg til det, mens han skulle forelegge de
0vrige saker for departementet, eller á
stille ham innenfor departementet, frem-
deles med en lignende myndighet til selv-
stendig avgjprelse i visse saker, mens han
i andre saker ville ha en stilling svarende
til en ekspedisjonssjef og legge sakene
direkte frem for statsráden. Man valgte
den siste 10sning, og landets f0rste medi-
sinaldirektpr Ludvig Dahl satt i denr.e
kcmbinerte funksjon som fagdirektpr og
ekspedisjonssjef fra 1875 til sin d0d i 1890.
Det interessante er altsá at man bruker
betegnelsen medisinaldirekt0r for á mark-
ere den uavhengige stilling denne embets-
mann har i faglige sp0rsmál, samtidig som
han fungerer som ekspedisjonssjef for de
saker hvor hans direktorat fungerer som
departementsavdeling.
Etter Dahlsd0d ble etablert et medisinal-
direktorat utenfor departementet med eget
kontor og personale. Samtidig ble opp-
rettet innenfor departementet et medisinal-
kontor med jurist som sjef. Dette kontor
ble senere utvidet til en vanlig departe-
mentsavdeling.
Denne ordning med et fagdirektorat
utenfor departementet og en departe-
mentsavdeling innenfor departementet
kom i várt land til á bestá til og med 9.
april 1940, altsá i ca. 50 ár.
I prinsippet er en slik ordning vel kjent
fra andre land, opprinnelig med forbilde
i tysk administrasjon.
Til á begynne med later ordningen til
á ha fungert stort sett tilfredsstillende.
Nár den etter hvert ble gjenstand for stad-
ig skarpere kritikk og var blitt moden for
endring i mellomkrigsárene, skyldtes det
formodentlig i det vesentlige at det ikke