Læknablaðið - 01.04.1974, Qupperneq 69

LÆKNABLAÐIÐ
101
i Medisinaldirektoratet. Det var alminne-
lig kutyme at medisinaldirekt0ren ikke
fikk legge sine saker frem for statsráden,
og han var i alminnelighet ikke engang til
stede nár det budsjettforslag for helse-
vesenet som han etter sin instruks var
forpliktet til á utarbeide, ble behandlet i
Sosialdepartementet og senere i Finans-
departementet.
Det er neppe for meget sagt at det i de
siste árene f0r den annen verdenskrig var
erkjent sável i sentraladministrasjonen
som i medisinske kretser at en mere effek-
tiv ordning mátte innf0res.
Den annen verdenskrig avbr0t ikke her
som pá sá mange andre omráder ethvert
arbeid med saken. Mens den norske regjer-
ing i London etter forslag fra hjemme-
frontens ledelse til á begynne med hadde
akseptert at sentraladministrasjonen ved
frigjpringen i alle deler burde f0res til-
bake til status quo pr. 9. april 1940, med-
delte hjemmefrontens ledelse i november
1944 at en dertil nedsatt komité i det
okkuperte Norge hadde behandlet sp0rs-
málet om sentraladministrasjonen pá ny.
Dette forslag ble brakt til London med
en av hjemmekomitéens medlemmer, og
det inneholdt forslag til endringer for en
rekke departementers vedkommende.
Nár det gjelder helsevesenet, foreslo
den hjemlige komité at Sosialdeparte-
mentets medisinalavdeling og Medisinal-
direktoratet skulle slás sammen til ett
organ, Helsedirektoratet, direkte under
statsráden og med helsedirekt0ren som
sjef, idet han fylte begge de funksjoner
som den tidligere ekspedisjonssjef for de-
partementets medisinalavdeling og den
tidligere medsinaldirekt0r hadde hatt.
Etter at saken var komitébehandlet i
London av et 3 manns-utvalg, ble den nye
ordning fastslátt i prinsippet ved kongelig
resolusjon av 8. mai 1945. Ordlyden pá
denne del av den kongelige resolusjon om
midlertidig ordning av sentraladmini-
strasjonen etter frigjpringen av 8. mai
1945 er som f0lger:
„Sammenslutningen av Medisinal-
avdelingen og Medisinaldirektoratet
apprettholdes i form av et Helse-
direktorat. Forholdet mellom Helse-
direktoratet og departementet gj0res
til gjenstand for særskilt utredning.
Inntil videre skal Helsedirekt0ren
selv foredra alle direktoratets saker
for statsráden . . . “
Forholdet mellom Helsedirektoratet og
departementet ble deretter gjort til gjen-
stand for særskilt utredning, og denne ble
avgitt 14. september 1945.
Til tross for at komitéens forslag i prin-
sippet falt sammen sável med forslaget
fra den komité som hadde arbeidet i
okkupert Norge og den komité som hadde
arbeidet i London, og ogsá til tross for
at man jo tidligere hadde hatt en periode
hvor den sentrale helseadministrasjon var
bygget opp etter dette m0nster, tok det
adskillig tid for den nye ordningen ble
endelig knesatt. I mellomtiden hadde man,
i medhold av den kongelige resolusjon av
8. mai 1945, i praksis gjennomf0rt ordning-
en som midlertidig og hadde derved h0stet
verdifull erfaring. Det var ingen uenighet
om at denne organisasjonsform var den
tidligere tvedeling langt overlegen, mens
det derimot særlig fra Finansdeparte-
mentets side var visse innvendinger nár
det gjaldt enkelte detaljer.
Ved kongelig resolusjon av 12. mars
1948 ble Helsedirektoratet i den nye form
formelt etablert:
1. Sosialdepartementets tidligere Medi-
sinalavdeling og det tidligere Medi-
sinaldirektorat oppheves.
2. Medisinalavdelingens og Medisinal-
direktoratets funksjoner overf0res til
Helsedirektoratet som skal være en
avdeling av Sosialdepartementet og
samtidig et direktorat med de opp-
gaver som tillá Medisinaldirektoratet.
3. Helsedirekt0ren utf0rer de funksjoner
som tillá sá vel den tidligere ekspedi-
sjonssjef for Medisinalavdelingen som
Medisinaldirektpren.
4. I Helsedirektoratet opprettes 8 kon-
torer:
1. Budsjett- og personalkontoret.
2. Legekontoret.
3. Hygienekontoret.
4. Tuberkulosekontoret.