Læknablaðið - 01.04.1974, Qupperneq 79

LÆKNABLAÐIÐ
103
slik ordning er vel dels at en statsrád ikke
politisk b0r belastes med avgj0relser i sá
sterkt spesialiserte, medisinske sp0rsmál
som det her kan dreie seg om, dels at det
f. eks. i tilfelle av farlige epidemier hvor
det má handles med pyeblikkelig virkning,
er n0dvendig á unngá den forsinkelse som
en vanlig politisk beslutningsprosess ofte
f0rer med seg. Det er selvsagt ikke helse-
direkt0ren selv som avgj0r i hvilken kate-
gori saken kommer. Dette utspringer klart
av de to sett instrukser han arbeider
under, altsá dels som leder av en avdeling
i departementet, dels som uavhengig fag-
direkt0r.
For á unngá enhver misforstáelse hos
mottakeren av skriftlige meddelelser fra
sentraladministrasjonen, har vi i Helse-
direktoratet i denne tid arbeidet med to
sett offentlige papirer. Det ene bærer den
vanlige overskrift „Sosialdepartementet“.
De skriv som utgár pá dette papir er
undertegnet av statsráden (i de tilfeller
statsráden selv har sett og 0nsket á under-
skrive brevet) og det er parafert av helse-
direkt0ren i hans egenskap av ekspedi-
sjonssjef. Hvis det dreier seg om en sak
som skal avgj0res av Sosialdepartementet
(scm Helsedirektcratet hos oss sorterer
under) men hvor statsráden har delegert
avgj0relsen til helsedirekt0ren som eks-
pedisjonssjef, underskriver han etter full-
makt, og brevet paraferes da av den
embets- eller tjenestemann som har for-
beredt saken i Helsedirektoratet.
Det annet sett offentlige papirer har
overskriften ,,Helsedirekt0ren“. Slike
skriv undertegnes av helsedirekt0ren (i
de tilfelle saken har passert opp til ham)
og paraferes av den embets- eller tjeneste-
mann i Helsedirektoratet som har for-
beredt saken. I tilfelle hvor helsedirekt0r-
en har delegert sin myndighet videre til
en av Helsedirektoratets funksjonærer, er
det denne som undertegner etter fullmakt,
og paraíert igjen av den som har forberedt
saken.
En helsedirekt0r — altsá den 0verste
medisinske fagmann og embetsmann i
sentraladministrasjonen — er selvsagt
ikke encyklopedist. Han dekker ikke alle
medisinens spesialomráder. Selv i meget
store land vil derfor en helsedirekt0r ikke
ha spesialister i alle grener av medisinen i
sin stab. Det er utenkelig av mange grunn-
er. En h0yt spesialisert 0yelege eller
kirurg ville f. eks. fá for liten anledning'
til á holde seg i praktisk trening hvis han
satt ved en skrivepult. For at spesialister,
f. eks. psykiatere som arbeider i sentral-
administrasjonen pá heltid, skal fá an-
ledning til á holde seg ajour pá det klin-
iske omráde, har vi hos oss gjennomf0rt
det system at en slik spesialist kan fá an-
ledning til i meget begrenset málestokk á
holde sin kliniske 0velse vedlike i en
mindre bistilling. Helsedirekt0ren vil der-
for stadig trenge medisinsk faglig innsikt
fra et meget stort antall spesialister i
andre grener av medisinen enn den ad-
ministrative. Helsedirekt0ren b0r i det
hele ikke oppfatte seg som noen person,
men som en institusjon. De faglige stand-
punkter han til slutt gir uttrykk for over-
fcr regjering, Storting, de enkelte departe-
menter, universiteter, frivillige organisa-
sjoner, osv., b0r derfor alltid være basert
pá den beste faglige spesialinnsikt som
kan skaffes i landet. Helsedirekt0ren má
med andre ord se det som sin plikt til
enhver tid á innhente de n0dvendige ut-
talelser som bakgrunn for sin egen slutt-
vurdering. Her er flere metoder tenkelige:
I Norge var sáledes alle professorer ved
det medisinsk fakultet i Oslo (som da var
várt eneste medisinske fakultet) pliktige
etter sin instruks til á være Medisinal-
direkt0rens rádgiver uten godtgj0relse.
Dette endret vi senere, dels fordi vi mente
de hadde rimelig krav pá godtgj0relse,
dels ogsá fordi vi 0nsket á kunne bruke
rádgivere som ikke var professorer.
En annen mulighet er á danne et stort
permanent rádgivende organ, bestáende
av et stort antall sakkyndige. I Sverige
har man brukt et slikt system.
En tredje mulighet er á operere med en
lang serie mindre, men permanente rád,
sammensatt av meget sakkyndige folk
innenfor et bestemt cmráde. I Norge har
vi hatt et mindre antall slike permanente
rád: Statens rád i strálehygieniske sp0rs-