Læknablaðið : fylgirit - 01.06.1987, Blaðsíða 9

Plenumförelasning
DEN UTBRENTE LEGEN
Per Fugelli, Norge 3
Definisjon
Utbrenning betegner den f0lelsesmessige utmattelse og fa-
glige likegyldighet som kan ramme helsearbeidere pá grunn
av pákjenninger i yrket.
Epidemiologi Vi har ingen sikre opplysninger om forekom-
sten av burn-out-syndromet. Utbrenning er ofte et forstad-
ium til the-impaired-physician-syndromet. I USA er 5-6%
(17000) av legene uegnet pá grunn av psykisk sykdom, alko-
holisme og narkomani. I England er suicidraten blant leger
6 ganger sá stor som blant andre akademikere.
Etiologi Samvittighetsfulle, pliktoppfyllende, idealist-
iske og engasjerte ja-sigere med et stort behov for aner-
kjennelse er disponert for utbrenning. Dette er, paradok-
salt nok, personlighetstrekk som ogsá er n0dvendige for á
lage gode leger. Farer ved legerollen er: superhumane for-
ventninger, prestasjonsopptatthet, fortrenging av f0lelser,
ikke vise svakhet eller selv s0ke hjelp, frykt for á gj0re
feil, det daglige m0tet med n0d og d0d, at legen henter
sin faglige tilfredsstillelse mest ved á handle og yte, li-
te ved á tenke og nyte. Trekk ved helsevesenet h0rer ogsá
med i ársaksbildet: bemanningssituasjon, geografisk fordel-
ing, vaktbelastning, mulighet for videre- og etterutdann-
ing, ideologisk klima.
Diagnose Alarmsymptomer som kan varsle utbrenning er: ka-
otisk livsstil, lav produktivitet, nedsatt frustrasjons-
terskel, tretthetsf0lelse, dalende tro pá verdien av egen
innsats, manglende faglig fornyelse. Et fullt utviklet
burn-out-syndrom kjennetegnes i tillegg av: laissez-faire-
holdning, negativ/kynisk innstilling til pasientene, nega-
tivt selvbilde, faglig isolering og sosial tilbaketrekking.
Terapi Dersom den utbrente legen s0ker hjelp i tide, er
prognosen god. Fá gj0r det. For de fleste fortsetter den_
faglige og menneskelige selvdestruksjon inntil legen er á-
penbart uskikket eller kommer i konflikt med straffeloven.
Av hensyn til legestandens tillit og befolkningens trygg-
het burde legeforeningene og myndighetene gá sammen om ord-
ninger som kan fange opp og hjelpe den utbrente, farlige
legen pá et tidlig tidspunkt.
Profylakse Den enkelte lege má ta styringen over eget liv
og virke. Han eller hun má sette klare grenser^for faglige
forpliktelser og rydde fast plass, ikke bare pá timeplanen,
men ogsá i hodet og i hjertet, til familieliv, hobbyer og
forn0yelser. Den medisinske kultur b0r gjennom utdannings-
systemet alminneliggj0re og menneskeliggj0re legerollen.
Likeledes b0r legene undervises om utbrenningsfaren, om^
forebyggingsmuligheter og mestringsteknikker. Endelig má
helsevesenet organiseres slik at overbelastning og utbren-
ning unngás.
7