Læknablaðið : fylgirit - 01.06.1987, Qupperneq 90

Sektion R
Prevention
150
ALMENLEGER OG PREVENSJONSVEILEDNING I NORGE “ ANNO 1982 '
Resultater fra en spjBrraskjemaundírSiBkelse. A. K. Nore og K-0. B. Svendsen, bydelsleger ved henholdsvis
Sandaker og Frogner Helsesenter, Oslo Helserad, Oslo.
Inniedninq/problerri: I forbindelse med planlegging og gjennomfjering av svangerskapsforebyggende tiltak og
en Stortingsmelding om abort írnsket Helsedirektoratet i 1982 3 gjennomfere en undersiBkelse for a fa et
bilde av nriulighetene for a fo prevensjonsveiledning generelt. En var pa bakgrunn av abortstatistikken
spesielt opptatt av hvor tilgjengelig prevensjonsveiledningen var for de helt unge og de ugifte kvinnene.
Unders0ke1sen skapte debatt i enkelte legekretser og ble blant annet tatt opp i Stortingets spírrretime.
Materiale oq metode: Et sparreskjema med en kort orientering ble tilsendt ca. 600 tilfeldig utvalgte
atmenleger, Dette skulle besvares anonymt. Det ble stilt spjBfsmal om legens personalia, hvor ofte det gis
prevensjonsveiledning, hvilke metoder som anbefales, hyppigheten av prevensjonsveiledning til ugifte og
kvinner under 16 or, hvorfor en eventuelt ikke gir prevensjonsveiledning, om en da henviser tii annen lege
og j&nsket om praktisk rettede kurs i emnet.
Resultat: Svarprosenten var 87. Kun 1,5% oppga at de aldri gir prevensjonsveiledning, de fieste av disse
var menn over 50 ar. P-piller og spiral anbefales oftes. Ca. 54% tilpasser aldri pessar, 13% setter aldri
inn spiral. Kun 1,3% oppga at de aldri gir prevensjon til ugifte. Ca.14% gir aldri og 71 % gir av og til
prevensjonsveiledning tii jenter under 16 ar. Over 30% av bade de som gir og de som ikke gir
prevensjonsveiledning Jbfisker kurs i ernnet.
Konklusion: Denne undersjBkelsen gir et bilde av hvorledes tilgangen pa en sentral tjeneste som
prevensjonsveiledriing er i de ulike deier av Norge. Men dette er ikke noen brukerundersjBkelse. Ugifte
kvinner kan uten vansker skaffe seg prevensjon over hele landet, for jenter under 16 or kan situasjonen
vœre noe vanskeligere. Sett i et historisk lys er tilgangen po prevensjonsmidler for ulike grupper kvinner
utmerket. Hvis man skai forsta hvorfor store grupper iikevei blir ujBhsket gravide, ligger njBkkelen til
denne forstaelsen andre steder. Debatten som fulgte i kjídevannet av undersj0kelsen, med frykten for
kartlegging av legers holdninger, var kanskje vei sa interessant som resultatene fra spjBTreskjemaene?
R0YKEAVVENNING I ALLMENNPRAKSIS.EN INTERVENSJONSSTUDIE.
Kjell Haug.Institutt for almenmedisin.Universitetet i Bergen.Norge
Leif Edv.Aar0,Institutt for sosialpsykologi.Universitetet i Bergen.Norge
Olav Per Foss,Sentrallaboratoriet,Ullevál sykehus.Universitetet i Oslo.Norge
Innledning: Tredve prosent av alle kreftd0dsfall i England og USA skyldes
r0yking.I 1985 d0de flere kvinner av cancer pulm enn av cancer mammae i USA
og Skotland.I 1985 var 42% av alle norske kvinner mellom 25 og 34 ár daglig-
r0ykere.En reduksjon i r0ykevanene til norske kvinner kan hindre en 0kning
av antall tilfeller av cancer pulm.Det er sannsynligvis et betydelig kreft-
forebyggende potensiale i de 12 millioner konsultasjoner som foregár hos
norske allmennpraktikere hvert ár.
Materiale og metode: Tohundre og sekstifem allmennpraktiserende leger har
siden november 1986 deltatt i en prospektiv intervensjonsstudie blant kvinner
som r0yker.Hver lege skal rekruttere átte kvinner i alderen 18 til 35 ár.
Halvparten av kvinnene skal være gravide nár de gár inn i studien.Hver kvinne
vil bli fulgt over en periode pá 18 máneder.Legene er delt inn i tre grupper.
Hver gruppe skal gi forskjellig grad av intervensjon.Det er utarbeidet eget
undervisningsmateriell i form av brosjyrer,plansjer og plakater som skal
brukes i den strukturerte intervensjonen.Som objektivt mál pá endringene i
r0ykevaner brukes konsentrasjonen av thiocyanat i serum.
Preliminære resultater: I juni 1987 vil ca.1000 kvinner være inkludert i pro-
sjektet.Prosjektdesign og pedagogisk materiell vil bli presentert.
80