Læknablaðið : fylgirit - 01.06.1987, Blaðsíða 76

Sektion N
Diagnostik
125
SERUMELEKTROPORESE I ALMENPRAKSIS.
Baard Ingegerdsson Freberg, stud.med.
Avdeling for klinisk kjemi, Universitetet i Trondheim, Norge.
Ved Regionsykehuset i Trondheim utf0res árlig ca. 6000 serumelektroforeser,
hvorav knapt halvparten for primærhelsetj enesten. Uhders0kelsen hadde som for-
mál á belyse den praktisk kliniske betydningen av disse unders0kelsene, om det
var noen rimelig sammenheng mellom indikasjonsstilling og fimin, og cm nytte-
verdien sto i forhold til ressursbruken. MATERIALET: I alt 476 pr0ver, og cm-
fattet kun pr0ver tilsendt fra almenpraktikere i regionen, i en to máneders
periode (medio februar til medio april 85) . Indikasjon for elektroforese bas-
erte seg pá opplysninger gitt av rekvirentene pá rekvisisjonsskjemaet.
RESULTATER: Av de 476 unders0kelsene fantes normale m0nstre og normale verdier
hos 305 pasienter (64%). Marginale verdier hos 151 (32%), hovedsakelig alfa-2-
globulin og beta-globulin i 0vre normalomráde og gamma-globulin i nedre. Sikre
patologiske funn fantes hos 20 pasienter (4%) utelukkende i gamma-globulinfrak-
sjonen, hovedsakelig M-karponenter. KONKLUSJON: Vesentlig betydning fikk funn-
ene kun for 2 pasienter hvor man páviste myelcmatose scm pá forhánd ikke var
kjent. Hos ytterligere en pasient ble myelcmatosemistanken avkreftet, og en
var kontroll av tidligere kjent myelamatose. Samlet sett var den kliniske
betydningen av serumelektroforese liten, i hvertfall rred sá bred indikasjons-
stilling scm i denne unders0kelsen.
66