Læknablaðið : fylgirit - 01.06.1987, Blaðsíða 97

Organisation
Sektion S
SYKESTUENE I NORGE
En undersakelse av sykestuer og sykestuefunksjoner. Del 1
K Mamen og M Nylenna, Institutt for almenmedisin, Universitetet i Oslo, Norge
Parallelt med Englands 'General Practitioner Hospitals' har norsk primaerhelsetjeneste sine
tradisjonsrike sykestuer, der hovedoppgavene er a'observasjon for á avktare behov for sykehusinnleggelse og
b'enklere medisinsk behandling som ikke krever sykehusinnleggelse, men som heller ikke hensiklsmessig kan
gjennomferes i hjemmet. Kunnskapen om sykestuene og máten de drives pá er begrenset. En
svkestueundersekelse gjennomfert i 1986 presenteres i tre deler. Foreliggende del har som formál á kartlegge
'geografiske forhold og ^'personellmessige og tekniske ressurser ved sykestuene.
Materiale m ■gtgáer: Fra sentrale og regionale myndigheter foreligger divergerende data om forekomst og
surrelse av sykestuene. Vi valgte á inkludere alle sykestuer som drives innenfor ferstelinjetjenesten med
almenmedisinere som medisinsk ansvarlige og gjennomferte en sperreskjemaundersskelse til tilsynslegene.
lesultater: d5 instltusjoner med tilsammen 370 senger ble inkludert, og samtlige tilsynsleger besvarte
skjemaet. Sykestuer finnes i átte av landets 19 fylker, hovedsaklig i Nord-Norge og pá Nord-Vestlandet, og er
karakterisert av tang avstand til sykehus, gjennomsnittlig 159 km (40-330 km). Sykestuene betjener 200.000
innbyggere (4,9 I av landets befolkning) og har ofte bygningsmessig fellesskap med sykehjem (88,9 X),
legekontor (68,9 X), fedestue (55.6 X) eller aldershjem (28,9 X). Sengetallet varierer fra 2 til 25 (median 6).
Sykestuenes personellmessige og tekniske ressurser er nærmere karakterisert og viser betydelig variasjon.
Det er mangel pá visse personellgrupper, sertig sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter.
PiitwÍM: Dagens sykestuer finnes farst og fremst i kommuner med lang avstand til sykehus, men med ujevn
fylkesvis fordeling. Sykestuene er en viktig del av primærhelsetjenesten de de finnes. De er vantigvls
integrert i kombinerte institusjoner og frembyr stor variasjon i det medisinske tilbud. Variasjonen lar seg
vansketig forklare ut fra spredning i lokale og regionale behov. Det er enskelig med en analyse av sykestuenes
medisinske og ressursbesparende potensiale, noe som vil kunne gi viktige bidrag til bestemmelse av deres
geografiske og forvaltningsmessige plassering.
PASIENTER I NORSKE SYKESTUER
En undersekelse av sykestuer og sykestuefunksjoner. Del 2
H Mamen og M Nylenna, Institutt íor almenmedisin, Universitetet i Oslo, Norge
Innledaina: Den medisinske virksomhet i norske sykestuer beskrives med bakgrunn i en kartlegging av
pasientbelegget i en tománeders periode.
Materiale — ■eteáer: I perioden 1. mars - 30. april 1986 ble alle pasienter innlagt i norske sykestuer i
inkludert i en pasientregistrering. Undersekelsen omfatter 45 institusjoner med tilsammen 370 senger.
Tilsynslegen besvarte ferste del av et registreringsskjema ved innleggelsen, andre del ble besvart ved
utskrlvelsen eller 31. mai 1986 for pasienter foruatt innlagt denne dato. Samme pasient kunne inkluderes
flere ganger.
lesultater: 1.055 innleggelser fant sted i inklusjonsperioden, og komplett registreringsskjema ble utfylt ved
904 (85.7 X) av disse. Halvparten av pasientene (49,3 X) var 70 ár eller mer. 60,4 X ble innlagt tiltrengende
eyeblikkelig hjelp. Den hypplgste hensikt med innleggelsen var behandling. mens avktaring av behov for
sykehusinnleggelse, pleie og losing av sosialt problem hver var omtrent halvparten sá hyppig. 59,3 X av
pasientene ville blitt innlagt i sykehus dersom sykestuen ikke fantes. En av tre pasienter (35.2 X) var innlagt
under ett dsgn, mens halvparten (49,0 X) ble utskrevet innen tre degn. 10,3 X var inntagt mer enn 30 dogn.
Registreringen viste stor spredning m.h.t. diagnostiske og terapeutiske tiltak samt diagnoser. Klasslfisert
etter ICPC forekom sykdommer i hjerte/kar og muskel/skjelettsystemet hyppigst. Etter tilsynslegens
oppfatning bte hensikten med oppholdet ‘helt oppnádd' ved 74.4 X av innleggelsene. 'delvis oppnádd' ved
18,5 X, 'ikke oppnádd' ved 4,1 X ogved 3.0 X var svaret 'vet ikke'.
Distsilaa: Árlig skjer det ca. 6.000 innleggelser i norske sykestuer. Der de finnes representerer sykestuene
et viktig alternativ til sykehusinnleggelse og omsorg i hjemmet. De fleste opphold er kortvarige og
indikasjonene for innleggelsene er vide. 1 tre av fire tilfelle oppnás hensikten med oppholdet helt ut, og disse
sykestuene oker primmrhelsetjeneslens mulighet for áyte en omfattende og kontinuerlig omsorg.
87