Læknablaðið : fylgirit - 01.06.1987, Blaðsíða 63

Prevention
Sektion L
PATIENTERS KONTAKTM0NSTER TIL ALMEN PRAKSIS I ÁRENE FORUD FOR DIAGNOSEN AF
CANCER COLLI UTERI, SAMMENLIGNET MED EN RASK KONTROLGRUPPES KONTAKT-M0NSTER
FREDE OLESEN, INSTITUT FOR ALMEN MEDICIN, ÁRHUS UNIVERSITET, DANMARK
Indledning: Forudsætningen for det optimale screeningsprogram er, at almen
praksis fár kontakt med risikopopulationen. Derfor er det af interesse, at
kende kontaktmonsteret for den del af risikopopulationen for cancer colli
uteri, som udvikler sygdommen.
Metode: I en landsdækkende undersogelse omfattende 428 patienter eller 82
procent af de, der i 1983 fik konstateret invasiv cancer colli uteri, er
lægekontaktmonsteret undersogt i det sidste ár, henholdsvis de sidste tre ár
forud for cancerdiagnosen. Data er sammenlignet med en alders- og
praksismatchet kontrolgruppe.
Resultater: Signifikant flere cancer-patienter ikke havde været i kontakt med
almen praksis i de nævnte perioder. Patienter med svære sygdomsstadier,
patienter der aldrig tidligere er cytologisk undersogt, og patienter bosat i
amter uden systematiseret screening, har generelt færrest lægekontakter.
I amter uden systematiseret screening er ikke-lægebrugerne i en relativt
alvorligere risikogruppe end i amter med systematiseret screening.
Omvendt pávistes, at ca. 3/4 af alle cancerpatienter i treársperioden mindst
een gang havde været i besogs- eller konsultationskontakt med almen praksis.
Konklusion: Hvis man onsker at screene for sygdommen taler de fundne
kontaktfrekvenser for tilbud om sytematiseret screening og imod anvendelse af
usystematiseret opportunistisk screening.
Almen praksis har under alle omstændigheder gode muligheder for at reducere
hojrisikogruppen, som udgores af de aldrig cytologisk undersogte.
82
NAR MISTENKES KREFT I ALMENPRAKSIS?
Magne Nylenna, Institutt for almenmedisin, Universitetet i Oslo, Norge.
Innledning: Kreftsykdommene er en av de st0rste diagnostiske utfordringer i almenprak-
sis. Hva fár almenpraktikeren til á mistenke kreft? Hvilke kreftformer letes det etter og
hvor ofte blir mistanken verifisert?
Materiale og metoder: I en tománeders periode i 1983 ble alle lege-pasientkontakter
registrert i en avgrenset befolkning. Almenpraktikeren registrerte alle pasienter som ble
fulgt videre pá kreftmistanke. Fordelingen av kreftmistenkte ble sammenlignet med
kreftinsidensen i omrádet og de mistenkte pasientene ble fulgt i to ár.
Resultater: I alt 385 mistenkte kreftsykdommer hos 382 pasienter ble registrert. Disse
utgjorde 4,2 % av alle kontakter. Sammenholdt med kreftinsidensen i omrádet var
terskelen for legenes kreftmistanke lavere hos kvinner enn hos menn, og lavere hos unge
enn hos eldre pasienter. Mindre enn en av ti mistenkte tilfelle ble verifisert pá to ár.
Diskusjon: Fordelingen av kreftmistanke i almenpraksis adskiller seg fra fordelingen av
kreft i befolkningen. Hovedársaken til dette synes á være pasientenes kontaktársaker og
forventninger, og det kan sp^rres om dette er et rasjonelt grunnlag for diagnostiske
beslutninger.
Litteratur:
Nylenna M. Diagnosing cancer in general practice: when is cancer suspected? Br Med 3
1986;293:245-8.
Nylenna M. Diagnosing cancer in general practice: from suspicion to certainty. Br Med 3
1986;293:314-7.
53