Orð og tunga - 01.06.2007, Qupperneq 63

Orð og tunga - 01.06.2007, Qupperneq 63
Eiríkur Rögnvaldsson: Textasöfn og setningagerð: greining og leit 53 dómum málnotenda. Áhrif Chomskys voru mjög mikil og næstu ára- tugina þótti fæstum setningafræðingum ástæða til að leggjast í dæma- söfnun úr textum til að rökstyðja kenningar sínar, heldur bjuggu sjálfir til dæmi sín og dæmdu þau tæk eða ótæk. Þessi aðferð þykir vissulega enn góð og gild, en á seinni árum hafa menn aftur horfið til dæma- söfnunar úr textum og láta aðferðirnar vinna saman og bæta hvora aðra upp. í þessum kafla er drepið á nokkrar forsendur þess ágrein- ings sem hefur verið um gildi textadæma og rætt sérstaklega um það hvernig mismunandi fræðilegar forsendur geta leitt til mismunandi túlkunar þess vitnisburðar sem textarnir gefa. 2.1 Heimild um málhæfni eða málbeitingu? Ein meginröksemd Chomskys fyrir því að textasöfn væru gagnslaus í setningafræðilegri greiningu og röksemdafærslu var sú að þau væru ævinlega og óhjákvæmilega takmörkuð, endanleg, og tilviljanakennd (sjá t.d. Chomsky 1957:13-17). Auðvelt er t.d. að tilfæra ýmis dæmi um setningar og setningagerðir sem sjaldan eða aldrei finnast í texta- söfnum, jafnvel mjög stórum, en málhöfum ber þó saman um að séu tækar. Þetta hefur oft verið notað sem rök fyrir því að málhæfnin sé að verulegu leyti meðfædd; menn geti ekki hafa lært slíkar setningar af öðrum, heldur hljóti að hafa einhverja meðfædda þekkingu á þeim reglum sem um þær gilda. Skiptar skoðanir um þessi mál leiddu til hálfgerðs stríðs milli mál- kunnáttufræðinga (generatífista) og þeirra sem fengust við gagnamál- fræði (corpus linguistics). Chomsky talaði víða óvirðulega um gagna- málfræði, og í ritum gagnamálfræðinga er að finna mörg og beitt skot á Chomsky og fylgismenn hans (sjá um þetta t.d. McEnery og Wilson 1996:4-17,61-66 o.v.). Hér er þó rétt að halda því til haga að þarna er að verulegu leyti um sýndarágreining að ræða - meðvitað eða ómeðvit- að. Menn voru nefnilega ekki að tala um sama hlutinn. Chomsky var að tala um málhæfni (competence) en gagnamálfræðingar skoða mál- beitingu (performance) (sjá t.d. Chomsky 1965:4). Chomsky var sem sé að tala um málfræðina, málkerfið, en gagnamálfræðingar skoða af- urð kerfisins - málið sjálft. Þarna á milli er flókin víxlverkun sem ekki hefur verið kortlögð til fulls, en meginatriðið er að báðar aðferðirnar eiga fullan rétt á sér og eru nauðsynlegar - en þær svara mismunandi spurningum.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Orð og tunga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Orð og tunga
https://timarit.is/publication/1210

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.