Úrval - 01.06.1963, Qupperneq 99

Úrval - 01.06.1963, Qupperneq 99
SKEIFUGARNARSÁR LÆKNAÐ . . . 107 Vanalegur staður þeirra er efst í skeifugörninni, sem er fyrsti hluti smáþarmanna, neðan við magann. Orsökin er: offram- leiðsla magans á saltsýru og pep- sini, meltingarvökvum, sem geta þá stundum verkað ætandi (eða brennandi) á slimhúð skeifu- garnarinnar, valdið þar sári og jafnframt varnað því, að það grói aftur. Margir slikir sjúklingar fá lit- inn bata þrátt fyrir sjúkrafæði og sýrueyðandi lyf, og þarfnast þá mikillar skurðaðgerðar — sem er í því fólgin, að nema burt 75% (% hluta) magans, í því skyni að losa þá við mikinn hluta þeirra kirtla, er framleiða saltsýru og pepsin. Það er í stað þessarar skurðaðgerðar, seni hin nýja og fljótvirka magafrysting á að koma. Þessi nýja meðferð hefur l)orið svo góðan árangur, að um 50 af þekktustu sjúkrahúsum Bandaríkjanna, þar á meðal sum helztu sjúkrahúsin i Los Angeles, Chicago og New York, hafa þegar tekið hana upp eða eru að búa sig undir það. Magafrysting þýðir blátt áfram það, að maginn er frystur. Fyrir skömmu var ég viðstaddur maga- frystingu á 54 ára gömlum olíu- sala frá Texas, sem komið hafði til sjúkrahúss Minnesotaháskóla, í þeirri von að komast hjá skurð- aðgerð vegna blæðandi skeifu- garnarsárs. Sjúklingurinn hafði verið lagð- ur inn kvöldið áður og fengið létta sjúkramáltið. Það er sér- kenni hjá þessum sjúklingum, að á meðan þeir sofa framleiðir maginn mikið magn af maga- völcvum þeim, sem valda og við- halda sárinu. Um kvöldið var því lögð mjó slanga gegnum aðra nös sjúklingsins niður i magann, til þess að sjúga upp þá vökva, sem mag'inn framleiddi meðan hann svæfi, og auk þess fékk hann létt svefnlyf. Um morguninn var svo rannsakað sýru- og pepsin inni- hald magavökvans, sem upp hafði verið soginn. Hjá þessum sjúld- ingum er magn þeirra venjulega margfalt nxeira en eðlilegt er. Á meðan magavökvinn var rannsakaður, var hafið tveggja klukkustunda próf á sjúklingn- um, tii þess að komast að, hve rnikinn þátt taugakerfi hans ætti í því, að framleiða sárið. Honum var gefið insulin í æð, til þess að minnka sykurinnihald blóðs- ins, sem aftur veldur því, að vagus-taugin (sá hluti ósjálfráða taugakerfisins, sem flytur örvandi áhrif) örvar sýruframleiðslu magans. Skurðlæknirinn, dr. Eugene Bernstein, sagði: „Vera má að þessar rannsóknir reynist óþarf- ar, en sem stendur erum við að
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.