Úrval - 01.06.1963, Qupperneq 139

Úrval - 01.06.1963, Qupperneq 139
BARDAGI NASSERS . . 147 ingur verSur að líkindum að engu vegna hinnar óstöðvandi fólksfjölgunar. Fyrir þremur árum var Nasser spurður að því, hvort hann hefði í hyggju að stemma stigu við barnsfæðingum. „Nei,“ svar- aði hann. „Ef við einbeitum okkur í stað þess að því að auka landjrými okkar, munum við brátt finna lausnina.“ í maímánuði i fyrra skipti Nasser, eins og oft áður, skyndi- lega um skoðun. Hann sagði, að tekjur þjóðarinnar hefðu auk- izt um átta af hundraði á ári, en hætta væri á því, að fólks- fjölgunin yrði jöfn tekjuaukn- ingunni innan fárra ára. Og það myndi hafa fátækt í för með sér, sagði hann, og teldi hann því skyldu ríkisins „að leið- beina fólkinu í takmörkun barn- eigna.“ Læknar og ráðgjafar vörpuðu öndinni léttar: nú var hægt að ræða þetta mál, án þess að ótt- ast í sífellu, „að einhver heyrði til“; nú var hægt að láta hendur standa fram úr ermum. Þeir vissu, að geysierfitt yrði að breyta skoðunum manna, sem áttu sér eldgamlar og fastar ræt- ur. Egypzki bóndinn er stoltur af barnamergð sinni, jafnvel þótt hann eigi ekki ofan í bless- uð börnin. Og enn sárari yrði fátækt lians, ef liann gæti ekki notað börnin, allt frá fimm ára aldri, til ýmissa starfa, svo sem að leita að möðkum og eggjuin í baðmullinni og siðar að tína hana. Oft eru börn egypzka bónd- ans hæfari til starfa en hann sjálfur. Alls kyns pestir og far- sóttir herja á Egyptaland, og skæðust er bilharziasis, sem berst með sniglum i díkjunum. Sníkillinn, sem sóttinni veldur, leggst á fólk, og er næstum ó- gerningur að uppræta þessa óár- an. Þar sem allt vatn í Egypta- landi er í senn drykkjarvatn, skolvatn og skolpleiðsla, er ekki auðvelt að forðast þennan fjára. Bilharziasis drepur ekki oft, heldur dregur úr kröftum manna, og líklega 70 og 80 af hundraði til sveita er haldinn þessum sjúkdómi. Bóndinn er því oftast líkam- lega veill og um leið siðferðis- lega sljór og hlustar lítt á skip- anir frá Cairo. Hann dáir ef til vill Nasser sem leiðtoga, en hætt er við að hann hafi að engu fyrirmæli hans um takmarkanir barneigna. Og er þessi „arabíski sósía- lismi“ Nassers rétta aðferðin til að lyfta Egyptalandi úr skugga pýramídanna? Rússar telja þetta engan sósialisma, því að Nasser hefur sagt, að hann trúi ekki á stéttabaráttuna og segist einnig
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.