Fróðskaparrit - 01.01.1957, Qupperneq 22

28
Drunnur
tur (Ko, Faar) knyttet en gammel Skik: ved Bryllupsfester
at bekranse det nævnte Stykke med Baand og at rime
derover, idet det sendes rundt ved Bordet. Skulde det
være en gammel keltisk Skik, og skulde — forudsat, at
der her virkelig foreligger et keltisk Laaneord — Forkla*
ringen være at søge her? Jeg kan foreløbig kun fremsætte
dette som en Formodning. Ordet «dronn» er ogsaa shet«
landsk i Betydning «Rumpestykke», og det kunde tænkes,
at vi havde faaet baade selve Ordet og den til «Drunnen»
knyttede Skik fra Shetlandsøerne; men dette svækker jo
ikke Antagelsen af keltisk Oprindelse, thi det er netop ad
den Vej, at keltisk Indflydelse maa antages at være kom=
men til Færøerne . . .» Vit skulu leggja afturat, at dr.
Jakobsen skilar tó til, at áðurnevndi siðurin við drunni er
ikki til í Hjaltlandi, tað nakar veit. í Hjaltlandsorðabók*
ini er sagt um dronn, at orðið er «sandsynligvis af keltisk
oprindelse; gæl. dronn, s., bag». —
Tað geliska orðið, sum her er um at røða, verður í
miðalírskum máli, upp at endanum á 11. øld, skrivað
drond, seinni dronn. Eg skal nevna, at ivi er um, nær
ið nd rann sama í nn í írskum; nd kann hava verið
skrivað langt aftan á, at fólk var farið at siga nn. Mær
skilst, at Kenneth Jackson (Common Gaelic, 1951, bls.
81) heldur broytingina vera henda í 9. øld. — Um nýtsb
una av orðinum í miðalírskum fekk eg í 1955 frá frú
Anne O’Sullivan í Dublin (hon er ein av ritstjórunum á
orðabókini, sum The Royal Irish Academy gevur út) tær
upplýsingar, sum eg her beri fram.
Kønir menn vilja týða drond, dronn, í írskum mið*
aldartekstum soleiðis: «the end of the spine, small of the
back, the chine (of animals)», t. e. endin á rygginum, mjó=
ryggur, ryggur (ryggjastykki) á kríatúri. 1 rímu, sum ber
fram falssøguna hjá týðandi plássum og greinir nøvn
teirra, men sum samstundis veit nógv frá áhugaverdari
trúgv og mannasiðum at greiða, er sagt frá veitslu í Tara,
og eru har nevnd stykki (av neyti, hugsi eg), sum ymist