Búfræðingurinn - 01.01.1940, Qupperneq 19

Búfræðingurinn - 01.01.1940, Qupperneq 19
BÚFRÆÐJNGURINN 13 Þegar um nýja aðferð er að ræða, koma alllaf í ljós smáatriði, sem geta verið þýðingarmikil, og þannig hefir það einnig reynzt liér. Á Brennu voru teknar of smáar sneiðar, ])ví að gr'asvöxturinn varð svo óhemju mikill, að grasið kæfði því sem næst allan trjágróður. 1 Deildar- tungu liefir áreiðanlega verið skorið of grunnt, því að þar komu aðeins fáar plöntur upp. Það ælti að skera og sá að nýju, þvi að landið er heldur gott. Á Yiðivöllum var sáð í tveimur girðingum, en i annarri þeirra reyndisl grassvörðurinn ekki nógu sterkur. Yfirleitt voru þau svæði, sem við fengum til umráða, ekki vel hentug fyrir sáningu. Aðeins við Akranes og á Siglufirði er í girðing- unum fyrsta flokks larnl til sáningar, og nóg er til af þess- konar landi alls staðar, mátulega rökum mómýrum, þar sem iiœigt er að gera frekari framræslu, en bændur vilja ógjarna gefa það eftir til sérstakrar notkunar. Á Gull- berastöðum var kominn upp fallegur trjágróður, en hann var þvi sem næsl allur eyðilagður af jarðskriðum. Á ferðalaginu skoðaði ég reitina á Haukagili, i Skaga- firði, i Hjarðarholti og við Akranes. Á Haukagili er á svæðinu svo mikið af stórgrýti, mosaþúfum og gróður- lausum hlettum, að ekki var liægt að framkvæma þar reglulega sáningu, þ. e. láta vera álcveðna fjarlægð milli sneiðanna. Þess vegna er trjágróðurinn nokkuð gisinn. Yöxturinn er þar, eins og alltaf ber við hér á landi. mjög misjafn. Ennþá eru margar plöntur mjög litlar. Ef þær eru ekki taldar með, þá er ineðalhæðin um 1 meter. Margar plöntur eru 1,5—1,6 m, en sú liæsta 2,1 m. í Varmahlíð í Skagafirði er aðeins litill liluti svæðis- ins hentugur fyrir sáningu. Ilæð plantnanna er 10—35 cm. Á Víðivöllum voru á svæðinu næst hænum kröftugar plöntur, 0,5—0,6 m á hæð, en fáar. Bóndinn æitlar að halda áfram vinnu þar. f Hjarðarholti var neðri hluli svæðisins rennblaut mýri, og plöntur st'óðu þar í stað þangað lil 1934; þá var gerð framræsla, og upp frá þvi liefir vöxtur verið mikill. í þessum reit er nú kröftugur trjágróður, meðalhæð um 0,8 m.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168

x

Búfræðingurinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Búfræðingurinn
https://timarit.is/publication/696

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.