Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1829, Qupperneq 52

Skírnir - 01.01.1829, Qupperneq 52
52 þessa mikla ríkis alljós, er Kínamenn á engan hátt kynna ser herfrædi Evrópumanna, J>ótt pcssir meir og meir nálgist takmörkum Jieirra. Mælt er þad og ad mikill hluti pjódarinnar uni jjyí mjög ílla, er sú rétta og ríkisborna keisar- aælt J>ar, er Míng nefnist, var rekin ]>ar frá völdum af mandshviiskum Tartörum, hvörra ætt- bálkr ad Zíng kallast, og nú hefir ríkt þvínær um 200 ár í Kína, og má héraf leida óeirdir, J>egar fram lída stundir. Skortir J>ví ekki Breta tækifæri, lil ad konjast í verzlunarmök vid Kín- amenn, ef J>eir svo vilja. Yeldi Breta í Austr- Indíum fer vaxandi ár frá ári, en J>ó má J>ví eigi i móli mæla, ad veldi Jieirra hér er á veikum grundvelli, er raun ber Ijóst vitni um, ad J>ad er mjög svo ísjárverdt, ad hyggja vel- makt lands nokkurs á íjærliggjandi nýlendum, J>ar sem mikid kostar ad vinna J>ær, J>ær verda traudliga vardar, og geta farizt allt í einu, ef til vill; Fyrir nordan eignir Breta í Indíum býr og J>jód nokkur, er Síkir nefnast, hardfeng og mjög áleitin á nábúa sína, er svá sagt ad í fyrra væri herlid peirra 20,000, mentad á cv- rópéiska vísu af frönskum herforíngjum, er hér hafa látid fyrirberast; heflr þjód þessi brotid undir sig mikinn hluta ennar eystri Persíu. Yestr- Persía er eptir strídid vid Bússa vanburda mjög og J>vínær hád Rússum : ad vísu komst fridr á milli Rússa ogPersa í Túrkmantshaj þann 9da feb- rúar næstlidid ár, en hann vard Persum mjög dýrkcyptr, er þeir bædi létu lönd fyrir Rússum,
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.