Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1829, Qupperneq 53

Skírnir - 01.01.1829, Qupperneq 53
53 og þaráofan urdu ad borga {>eim 20 tnillíónir rúbla til herferdarinnar gegn Tyrkjum; og var fetta raunar nteira enn í fyrstu var tilætlad, og olli pvi treglciki Persa, og jiad ad j»eir gerdust líklegir, til ad licfja ófrid ad nýu. Land þad er Russar fengu afPersum, nefnist Armeníu- fylki, edr Ermland; og ]»ad sem óskortir af Tyrkja hálfu, ad J»ad gamla Armeniu konúngs- ríki fái risid upp ad nýu, J»ví má kalla ad hershöfdíuginn Pashevilsli hafi vidbætt med sínum mörgu sigrvinníngum í Asíu, er J>ó munu verda nieiri og ágætari, ádr enn lýkr. Hann hefir fyrstr unnid svig á enum hardfengu j»jódum, er byggja Kákasus fjallbygdir, er og hafa ílestar gengid Rússum á hönd, og svarid þeim triinad ; og má allt þetta ad vísu benda Rússum til þess, ad þeim í Asíu muni ætladr starfi eptirleidis. Má ráda af þessu, ad Rússum og Bretum rnuni innbyrdis vinátla hvöt’ju hollari, og má kalla ad hér beri vel til, er J»ad sem er ed æskilig- asla einnig er Jjad sem næst gengr líkindum. I Aífríku reyndu Enskir mjög álíkt og ad undanförnu ad útvídka nýlendur sínar, bauli á Gódrarvonar-höfda og á enumvestlægu ströndum álfu J»essarar; en innlcndir villimenn leitudu mjög á J»á, og urdu J»eim allmjög ad tjóni. Enn nafnkendi ferdamadr majór Laing og Clapp- erton fylltu og tölu þeirra, er látid hafa líf sitt fyrir vidburdi síua ad kanna midhlula Affríku, og þarvid ávinna J»jód sinui nýa kaupverzlunar útvegi j»ar um slódir. Laing var eun fyrsti af
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.