Læknablaðið - 15.01.1954, Blaðsíða 3

LÆKN ABLAÐID
GBFIÐ ÚT AF LÆKNAFÉLAGI REYKJAVÍKUR
Aðalritstjóri: ÓLAFUR GEIRSSON. Meðritstjórar: JÚLÍUS
SIGURJÓNSSON off ÞÓRARINN GUÐNASON.
38. árg. Reykjavík 1954 3.—4. tbl. *
Om blodet§ koagula§jon «g anti-
koagulas|onsíbehaiidliitgeii
Foredrag ved Læknafélag Islands ársmöte juni 1953.
J.p. JO.
OÁ
Jeg skal först gi en kort over-
sikt over blodets koagulasjons-
mekanisme, slik vi oppfatter
denne prosess idag pá grunnlag
av de senere árs nyere erfaring-
er og ojjpdagelser pá dette
omráde. Fremstillingen vil i
vesentlig grad l>ygge pá mine
egne undersökelser, idet jeg
finner det ugjörlig á dröfte
nærmere den enorme litteratur
som i löpet av de senere ár har
vært viet forskjellige sider av
dette problem. Under denne
oversikt vil jeg streife enkelte
sider av den praktiske klinikk
hvor spörsmál vedrörendc
koagulasjonsprosessens fysi-
opatologi spiller en sentral
rolle. Jeg skal dernest redegjöre
for mitt syn pá antikoagula-
sjonsbehandlingen, spesielt
spörsmálet om den kroniske
eller permanente antikoagula-
sjonsbehandling, dens indi-
kasjoner og praktiske gjennom-
förelse og omtale váre forelö-
bige resultater av denne be-
handling.
De fundamentale trekk 1
blodets koagidasjonsmekanisme
l)le klarlagt ved árhundreskift-
et av koagulasjonsforskningens
pionerer, Alexander Schmid t,
Oluf Hammarsten og Morawitz.
Morawitz opj)stilte i 1904 den
sákalte klassiske koagula-
sjonsteori. Ifölge denne teori
omdannes protrombin til trom-
bin ved hjelp av trombokinase
(tromboplastin) og calcium.
Trombin omdanner fibrinogen
til fibrin.
I de fölgende 30 ár skjedde
det praktisk talt ingen frem-
ski’itt pá koagulasjonsforskn-
ingens omráde. Selv oppdagels-
en av heparinet i 1916 av