Læknablaðið

Árgangur

Læknablaðið - 15.01.1954, Blaðsíða 3

Læknablaðið - 15.01.1954, Blaðsíða 3
LÆKN ABLAÐID GBFIÐ ÚT AF LÆKNAFÉLAGI REYKJAVÍKUR Aðalritstjóri: ÓLAFUR GEIRSSON. Meðritstjórar: JÚLÍUS SIGURJÓNSSON off ÞÓRARINN GUÐNASON. 38. árg. Reykjavík 1954 3.—4. tbl. * Om blodet§ koagula§jon «g anti- koagulas|onsíbehaiidliitgeii Foredrag ved Læknafélag Islands ársmöte juni 1953. J.p. JO. OÁ Jeg skal först gi en kort over- sikt over blodets koagulasjons- mekanisme, slik vi oppfatter denne prosess idag pá grunnlag av de senere árs nyere erfaring- er og ojjpdagelser pá dette omráde. Fremstillingen vil i vesentlig grad l>ygge pá mine egne undersökelser, idet jeg finner det ugjörlig á dröfte nærmere den enorme litteratur som i löpet av de senere ár har vært viet forskjellige sider av dette problem. Under denne oversikt vil jeg streife enkelte sider av den praktiske klinikk hvor spörsmál vedrörendc koagulasjonsprosessens fysi- opatologi spiller en sentral rolle. Jeg skal dernest redegjöre for mitt syn pá antikoagula- sjonsbehandlingen, spesielt spörsmálet om den kroniske eller permanente antikoagula- sjonsbehandling, dens indi- kasjoner og praktiske gjennom- förelse og omtale váre forelö- bige resultater av denne be- handling. De fundamentale trekk 1 blodets koagidasjonsmekanisme l)le klarlagt ved árhundreskift- et av koagulasjonsforskningens pionerer, Alexander Schmid t, Oluf Hammarsten og Morawitz. Morawitz opj)stilte i 1904 den sákalte klassiske koagula- sjonsteori. Ifölge denne teori omdannes protrombin til trom- bin ved hjelp av trombokinase (tromboplastin) og calcium. Trombin omdanner fibrinogen til fibrin. I de fölgende 30 ár skjedde det praktisk talt ingen frem- ski’itt pá koagulasjonsforskn- ingens omráde. Selv oppdagels- en av heparinet i 1916 av

x

Læknablaðið

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Læknablaðið
https://timarit.is/publication/986

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.