Læknablaðið - 15.01.1954, Blaðsíða 19

LÆKNABLAÐIÐ
49
ere at tromboplastinaktiviteten
varierer.
Jeg skal ganske kort omtale
teknikken for den kontinuerlige
dikumarolbehandling. Den in-
dividuelle sensitivitet overfor
dikumarol er sterkt varierende,
hvorfor behandlingen krever
individuell dosering.
Fig. 10 og fig. 11 viser eks-
empler pá den praktiske gjenn-
omförelse av bebandlingen. Vi
andvender vanligvis en initial-
dosering pá 250 mg lste dag,
125 mg 2nen dag og 75 mg eller
62 mg 3dje dag, alt etter pasi-
entens reaksjon. Vi forsöker
derpá snarest mulig á finne
frem til den daglige optimale
vedlikeholdelsesdose som holder
P. P.-verdien i det terapeutiske
omráde. Dette har jeg fiksert
til omrádet mellom 10% og
30%. Som regel má doseringen
justeres fra tid til annen. Det
er sjelden at den kan boldes
konstant over sá lang tid som
illustrert i fig. 10. P. P.-verdien
bestemmes annen hver dag i
initialperioden, siden en gang
i uken og etterhvert som
stabilisering av P. P.-verdien
inntrer foretar vi P. P.-be-
stennnelse hver 14de dag eller
hver 3dje uke. P. P.-metodikk-
ens nöyaktighet fremgár av det
forhold at et tillegg pa noen
fá mg. fremkaller en langsom
senkning av P. P.-verdien, en
minskning av dosen pá fá mg,
en langsom stigning i verdien.
Disse smá justeringer av den
daglige vedlikelioldelsesdose
faller meget lett. Stabiliseringen
er ofte noe vanskeligere hos
sensitive pasienter.
Det er alltid farlig á seponere
dikumarolbehandlingen plutse-
lig, da dette medförer en forbi-
gáende fase av hyperkoagul-
abilitet med sterk tendens til
ricidiv av trombotiske proses-
ser.
Som nevnt har jeg fiksert den
övre grense for terapeutisk
omráde til 30%, idet jeg har
observert noen fá tilfeller av
recidiv, bvor P. P.-verdien har
ligget oppe pá 40%.
Den laveste grense er fikserl
til 10%. Det er praktisk talt
aldri observert blödninger p.g.a.
selve dikumarolet ved en P. P,-
verdi over denne grense.
Ved bruk av antibiotica
spesielt aureomycin og chloro-
mycetin öker sensitiviteten for
dikumarol, idet bakteriefloraen
i tarmen nedsettes og dermed
ogsá K-vitaminproduksjonen.
Ved akutte enterilter kan re-
sorbsjonen av dikumarolet
svikte og P. P.verdien öke.
Forelöbige resultiiter:
Jcg har anvendt kontinuerlig
dikumarolbehandling siden
1948 i et stadig tiltagende antail
tilfeller, spesielt av koronarlid-
elser og mitralstenoser.
76 pasienter som hadde