Læknablaðið - 15.01.1954, Blaðsíða 13

LÆKNABLAÐIÐ
43
satt produksjon av prokonvert-
in og protrombin, men denne
reduksjon er upávirkelig av K-
vitamin. Under lielln’edelse av
hepatitten stiger derimot
verdiene til det normale. Hvis
konsentrasjonen ikke stiger til
normalt, er det som regel ut-
trykk for at det utvikles en
kronisk leverlidelse.
Et progressivt fall i konsent-
rasjonene av protrombin, pro-
konverlin og proaccelerin tyder
pá at det skjer en tiltagende
skade av leverparenkymet.
Prognosen er da oftest dárlig
som i det illustrerte tilfelle av
malign hepatitt. (Fig. 8).
Det blir ikke anledning til á
omtale de forskjellige andre
kliniske tilstander som kan vise
typiske foi-andringer av koagu-
lasjonsfaktoi’ene som f. eks.
enkelte anemier, thyreotoksi-
kose o. s. v. Jeg skal gá over lil
et annet problem som i dag
interesserer oss langt mere enn
de allerede nevnte, nemlig
spörsmálet om öket koagula-
l)ilitet av blo<iet og dets betydn-
ing for intravaskulan’ koagula-
sjon, for trombose-embolisyk-
dommen, et problem av enorm
patologisk og terapeutisk
betydning. Jeg skal ikke her gá
inn pá de tallrike faktorer soin
kan spille en rolle i trombosens
jíatogenese; karrenes tilstand,
blodplatene, sirkulasjonen,
plasmafoi'andringer o. s. v., men
bare konstatere at uten koagu-
lasjon, uten levring av blodet,
vil del iklce oppstá hverken
trombose eller blodpropp.
Ifölge Irwing Wright repre-
senterer trombotiske prosesser
av en elle annan art den hyppi-
gste umiddelbare döksársak hos
individer over 50 ár, et forhold
som straks viser jn’oblemets
rekkevidde. Fra indremedisinsk
synspunkt utgjör koronartrom-
bose med hjerteinfarkt den
viktikste manifestasjon av
trombosesykdommen. Den cr
blitt sá meget viktigere som
erfaringer fra forskjellige land
tyder pá at det er inntrádt en
reell ökning i frekvensen av
denne lidelse, et forliold som
ogsá er kommet tydelig til
uttrykk i dödsársaksstatis-
tikkenes allarmerende og stadig
stigende tall for denne sykdom.
Denne frekvensökning skyldes
neppe bare den berede diagno-
stikk og aldersforskyvnmgen í
befolkningen, mcn má sees i
relasjon til en ökning av
disponerende etiologiske fak-
torer, hvis natur dessverrc
énnu ikke er klarlagt. Det
manglende kjennskap til funda-
mentale trekk i trombosesyk-
dommens etiologi og patogenese
har ogsá i stor utstrekning
avskáret oss fra á gjennom-
före en virkelig kausal pro-
fylaktisk terapi. Nár det gjelder
de arterielle tromboser, stár