Læknablaðið

Ukioqatigiit

Læknablaðið - 01.04.1974, Qupperneq 63

Læknablaðið - 01.04.1974, Qupperneq 63
LÆKNABLAÐIÐ 95 del av verden, altsá de fagkyndiges om- stridte plass i sentraladministrasjonen. Nár man leter etter ársakene til dette, er det ett generelt forhold som straks springer i 0ynene. Man st0ter pá et pro- blem som i virkeligheten har et annet og videre aspekt enn bare de problemer som oppstod i selve sentraladministrasjonen, ved de andre fagfolkenes inntog. Man kommer faktisk inn i det vanskelige og delikate forhold mellom de politiske folke- valgte organer pá den ene side, og ad- ministrasjonen pá den annen. I samfunn som váre, har det vært og er fremdeles et dogme at de folkevalgte politiske organ- er selvsagt má ha fullt herred0mme over „byrákratiet", dvs. over statens sentrale administrasjon. De politiske organene er alltid pá vakt overfor et „administrasjons- styre“, dvs. overfor maktansamling, makt- brynde og vilkárlighet i det administrative apparat. Egne sikringsorganer er som kjent flere steder innf0rt for á beskytte den enkelte borger mot utglidninger pá dette felt. Men forholdet til de politiske organene selv er ustabilt. En av hovedgrunnene til dette er, sávidt jeg kan se, at den spesialisering og „tekn- ikalisering" som váre samfunn har gjenn- omgátt og som bl. a. har gitt seg utslag gjenncm det ovenfor nevnte behov for de mange nye typer av fagfolk i sentral- administrasjonen, jo ogsá er et uttrykk for at mange viktige spprsmál i samfunnet i dag ikke pá adekvat máte kan avgjpres av politiske folkevalgte organer, men má avgj0res av spesialsakkyndige, selvsagt innenfor den 0konomiske og legislative ramme som er trukket opp av de politiske organer. Mange av de avgj0relser det her dreier seg om, har imidlertid svære 0kono- miske og dermed vide samfunnsmessige konsekvenser. Dette gjelder selvsagt ikke alle de saker den spesialsakkyndige fár med á gj0re. Tvert om, i de fleste tilfeller vil hans sak- kyndige vurdering i stor utstrekning hvile pá et faglig skj0nn, og hans syn vil gá inn ved siden av mange andres f0r en endelig avgj0relse blir truffet av de poli- tiske ansvarlige organer. Men i andre til- feller — og deres antall 0ker — er det den eller de spesialsakkyndige som fakt- isk má treffe avgj0relsen. Intet forstandig menneske ville i dag foreslá at et politisk folkevalgt organ ved flertallsbeslutning skulle avgj0re hvorvidt det var trygt á bruke levende poliomyelittvaksine. Det ville være meningsl0st á votere over hvilke krav som burde stilles til et drikke- vann for á anse det som hygienisk trygt. Det kan ikke lages noe politisk kompromis med hensyn til den 0verste grense for den konsentrasjon av CO som kan tillates pá en arbeidsplass, osv. Man beh0ver bare á tenke pá alle de nye, stadig bedre vitenskapelig funderte standard for kosthold, boliger, arbeidsfor- hold, omgivelseshygiene, legemidler osv. for á se omfanget av dette problemet. Mens alle stilltiende innrpmmer at dette er sá, og at en rekke mer og mindre om- fattende beslutninger bare kan treffes av fagfolk, har man i administrasjonen og i samfunnslivet for 0vrig ikke villet trekke konsekvensen av det, og da heller ikke i sentraladministrasjonens oppbygning og funksjoner. Det er meget som tyder pá at de poli- tiske organene, og ofte ogsá den enkelte politiker, ikke sá gjerne ser en ordning hvor det foreligger en direfcte kontakt mellom den fagkyndige i administrasjonen og det politiske organ. Dette er forbaus- ende, idet man jo skulle tro at politikeren, som til syvende og sist sitter med ansvar- et, netopp ville ha interesse av direkte á fá saken lagt opp fra sakkyndig hold. Undertiden synes dette ogsá á være sá, men ofte later det til at politikeren finner det som en slags lettelse á ha skutt inn mellom seg og den fagkyndige en ikke- fagkyndig „administrator", som har fore- tatt en f0rstevurdering og „sortering“ av fagmannens synspunkter. Det er dette systemet som er sá farlig, fordi det av- skjærer politikeren fra den fagkyndige kilde, og fordi det avskrækker gode fag- folk fra á gá inn i statens administrasjon. La meg sá, pá denne generelle bak- grunn, ta opp várt særproblem i dag, altsá hvilken plass den medisinsk sakkyndige
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98

x

Læknablaðið

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Læknablaðið
https://timarit.is/publication/986

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.