Læknablaðið : fylgirit - 01.06.1987, Page 33

Kliniska problem
Sektion D
KAN HJERTEINFARKT INDUSERE POSITIVE ENDRINGER I LIVSKVALITET OG LIVSSTIL?
E Lærum, N Johnsen og P Smith, Institutt for almenmedisin, Universitetet i Oslo,
Frogner Helsesenter og Rode Kors Klinikk, Frederik Stangsgt. 11-13, 0264 Oslo 2,
Norge.
Innledning: Koronar hjertesykdom inklusiv hjerteinfarkt er idag et dominerende
helseproblem i den vestlige verden. Tidligere studier over psykososiale og fysi-
ske felger av gjennomgátt infarkt har i hovedsak fokusert pá negative endringer.
Formálet med denne studien var á kartlegge art og frekvens av mulige positive ef-
fekter av gjennomgátt hjerteinfarkt.
Pasienter og metode: 84 mannlige hjertepasienter med gjennomsnittsalder 56,4 ár
ble undersekt med en semistrukturert intervjuguide 12-21 uker etter gjennomgátt
hjerteinfarkt. Pasientene ble konsekutivt rekruttert fra 1200 pasienter som del-
tok i en klinisk warfarin reinfarktstudie.
Resultater: 28 pasienter (gruppe A) opplevde en bedret total livssituasjon, 39
pasienter uendret (gruppe B) og 17 pasienter (gruppe C) forverret total livssitu-
asjon etter infarktet. I alle tre gruppene var det tydelige forandringer med hen
syn til redusert stress pá jobben, okt fysisk aktivitet og redusert inntak av fett
og kalorier. 60% hadde sluttet á roke og 19% redusert alkoholkonsum. 50% opp-
levde en tydelig ekt takknemlighet over á være i live og evne til livsglede. Lig-
nende tall ble funnet ved opplevelse av verdi av hobbier, familie og á ha gode
venner. Bekymring knyttet til redusert helse ble opplevet som mest belastende
falge av infarktet.
Diskusion/konklus jon: Inkluderte pasienter i undersekelsen anses som rimelig re-
presentative for overlevde infarktpasienter, bortsett fra at de med alvorlig syk-
dom ble ekskludert. Muligheter for bias introdusert ved vár intervjuteknikk má
has i mente nár man tolker resultatene. Det anses viktig á oppdage og forsterke
mulige^positive forandringer etter gjennomgátt hjerteinfarkt og ikke bare foku-
sere pá negative folger.
33
EN UNDERS0ŒLSE AF LIVSKVALITET UNDER HYFERTENTICNSBEHANDLING.
Jergen Lindhardt, Laegehuset, Svalevej, Assentoft, 8900 Randers Danmark.
Indledning
Ved behandling af mild/moderat hypertension anvendes en række forskellige laege-
midler. Den blodtrykssaankende effekt er muligvis pá samme nivean, men forskellen
kan findes i bivirkningsmonstret og evt. i pávirkningen af det daglige funktions-
niveau.
I de senere ár har begrebet "livskvalitet" været i fokus ved hypertensionsbehand-
ling, og i mange kliniske undersogelser af antihypertensiva er inkluderet en vur-
dering af livskvaliteten under en bestemt behandling pá linie med effekt-vurde-
ring og vurdering af bivirkninger. Der er benyttet forskellige metoder til vurde-
ring af denne "livskvalitet" og hyppigst anvendes sporgeskemaer, der udfyldt af
patienten fonrtodes at give et svar pá, om funktionsevne og aktivitetsniveau er
tilfredsstillende.
Der er ikke tidligere anvendt samme sporgeskema til patienter i behandling med
forskellige antihypertensiva, og formálet med undersogelsen har været at underso-
ge, om patientemes dagligdag opleves forskelligt afhaaagig af hvilket lægemiddel,
de bliver behandlet med.
Materiale og metode
Undersogelsen er gennemfort med visuel analog skala og sporgeskema, der udfyides
af patienten, samt lægeinterview.
I undersegelsen inkluderedes alle patienter i hypertensionsbehandling i een læ-
gepraksis. Patientemes blodtryk kontrolleres normalt med jævne mellemrum, og de
indgik sáledes successivt, nár de modte til kontrol. Igangværende terapi blev ik-
ke ændret med mindre praparatskift var pákrævet p.gr.a. udtalte bivirkninger.
En samnenligning af patientgrupper baseret pá aktuel terapi samt demografiske da-
ta, kliniske variable og oplevelse af "livskvalitet" vil blive præsenteret.
27