Læknablaðið : fylgirit - 01.06.1987, Qupperneq 38

Sektion E
Undervisning
42
HELSE I MEDIA
Dr . Erlk Ekkar 6olb*rg,PlakonhJ«mm«ts »yk«hu«,Borg#nvn. 3 c, Oalo 3,Norgt
1 1981 bl( dtt gitt konsesjon for ncrkringkasting i Norge, Utviklingen har siden nirtest
eksplodert.I 1985 hadde lokale radiostasjoner for eksenpel 8 ganger ner sendetid enn Norsk
Rikskringkasting,-Kan alaenpraktikere bruke nerkringkasting?
Helsearbeidere har i forbausende liten grad analytisk drtftet bruk av aedia i sitt
arbeid, til tross for at tedia byr pl overlegne nuligheter ihvertfall hva
tassekottunikasjon anglr.Snarere har vel helsestoff og helsearbeidere blitt brukt av
tedia, ikke alltid slik vi skulle ha pnsket det.I en tid hvor livsstilseedisin synes i bli
ter vektlagt.trer ogsi tedia fret sot en sentral og interessant kanal ,sot fortjener
ntrtere utforskning,for i kotte i dialog ted befolkningen,
tltifra helsearbeideres erfaringer ted to irs ukentlige helsetagasiner pi flCEH Radio og TV
i Norge,dr#ftes "Helse i tedia" i et kottunikasjons-,
helseopplysnings-,
instruksjons- og
underholdningsperspektiv,
Det refereres litteratur ot erfaringer ted helseprogratter pi radio og TV og skisseres
konkrete ideer ot hvordan helsepersonell kan bruke radio og TV, spesielt narkringkasting,
EN EVALUERING AV AIMENPRAKTIKERSTIPENDORDNINGEN
AK Nore og CF Borchgrevink, Institutt for alirsinmedisin, Fr. Stangsgt. ll-'Lc,
0264 Oslo 2.
Innle.dningJ 1976 vedtok Den norske lægeforening a opprette korttidsstipend
C1—6 nind.)for norske prinœrleger. Vi har gjort en "bruker-undersökelse" blant
stipendiatene for á kartlegge prosjektenc:, og samtidig forsökt á fá fnam deres
syn pá ordningens gode og darlige sider.
Metode/mteriale: 53 norske almenpraktikere har benyttet kortidsstipend mellom
1977-85. Vart hovedmateriale har vært et spörreskjema (ikke anonumt) disse
besvarte. Svarprosenten var 98, svarene i spörreskjemaene var dels ápne, dels
lukkete.
Resultater: Den geografiske spredningen pá stipendiatene var god. Prosjektene
dreide seg i mer enn 50% av tilfellene om kliniske, almenmedisinske spörsmál,
eller om temaer knyttet til organisering av egen prkasis, lokal legevakt eller
likn. 29 stipendiafer hadde skrevet en publikasjon om prosjektet sitt, og
hele 42 hadde holdt foredrag/undervist om det. For 75% av stipendiatene har
ar’beidet med et forskningsprosjekt fátt konsekvenser for deres máte á arbeide
pá. For nær 70% har deres kritiske sans ökt, likeledes interessen for forskn-
ing.
Diskusj on/kohklusjon: Korttidsstipend for norske álmenpraktikere var ment som
en stimulans til a komme i gang med/avslutte mindre forskningsprosjekter.
Vár undersökelse viser at mange har publisert resultatene av sine prosjekter.
Stipendiatene har vært med pá á systematisere kunnskaper i et fagomráde med
liten akademisk tradisjon. Flere stipendiater har gátt i gang med doktorarbeid.
Vi konkluderer med at korttidsstipendiene har stvrket norsk almenmedisin..
32