Læknablaðið : fylgirit - 01.06.1987, Side 54

Sektion J
Kliniska problem
69
TYP II-DIABETIKER MED HYPERTONI I ETT PRIMARVÁRDSDISTRIKT
S Lundmark,Stavre Várdcentral,Trollháttan,Sverige
Inledning:Typ II-diabetikerna har undersökts betráffande hypertonifrekvens,
álder vid sjukdomsdebut,antihypertensiv behandling vid diabetesdebut och
vilken sjukdom som debuterade först: diabetes eller hypertoni.Grupperna med
resp. utan samtidig hypertoni har jámförts betráffande rökvanor,vikt,
kolesterol,kreatinin och tJVI-frekvens.
Material och metoder:Sedan hösten 1983 anvánds en datoranpassad checklista
vid varje diabetesbesök vid várdcentralen och en sammanstállning efter tvá
ár redovisas.En manuell journalgenomgáng kompletterar undersökningen som
omfattar 148 patienter frán upptagningsomrádet pá ca. 10.000 personer.
Resultat:Andelen med farmakologiskt behandlad hypertoni var 47/4 totalt,
högre för kvinnor och steg med áldern till 80% vid 80 ár.Hypertoni debute-
rade före diabetes i 8254,i 9°'4 det omvánda och i 9% diagnostiserades sjuk-
domarna samtidigt.Medelvárdet för álder vid diabetesdebut i de tre grupper-
na var 66,61 resp. 63 ár.8054 av patienterna anvánde thiaziddiuretika vid
diabetesdebuten i singel-eller kombinationsterapi.1 3554 anvándes betablock-
erare.I totalt 41/4 av fallen anvándes kombinationsbehandling.
Andelen rökare var 12-/ó i gruppen med hypertoni jámfört med 18% i gruppen
utan hypertoni.Fördelningen av medelvikt,medelvárde kolesterol resp. krea-
tinin visade inga signifikanta skillnader mellan grupperna.Andelen som haft
UVI under undersökningsperioden var 1 954 resp. 1154.
Diskussion/konklusion:Hypertonifrekvensen ár hög hos typ II-diabetiker.
Hypertoni debuterade före diabetes hos en övervágande del av patienterna,
men diabetesdebuten skedde ej tidigare hos dessa patienter.En stor grupp
av patienterna anvánde thiaziddiuretika vid diabetesdebuten,gruppen som dá
behandlades med betablockerare var mindre án hálften sá stor.Frekvensen rö-
kare var lágre men UVI-frekvensen högre i hypertonigruppen.________________
70
AKUTTE LUFTVEISINFEKSJONER HOS BARN I ALMENPRAKSIS
En registrering av symptomforl0p hos barn som s0ker almenlege med
luftveisinfeksjon. P Gulbrandsen, P Fugelli, G Kvarstein, L Moland,
N-5745 Aurland og Institutt for almenmedisin, N-5000 Bergen, Norge.
Innledning: Vi kjenner ikke til at det er gjort beskrivelse av
symptomforl0pet ved luftveisinfeksjoner hos barn basert pá system-
atisk diagnostikk (ICHPPC-2-defined) og standardisert behandling.
Materiale og metoder: Fortl0pende registrering og unders0kelse av
alle barn f. 1970 eller senere med luftveisinfeksjon som hoved-
eller bidiagnose som opps0kte lege i Aurland september-desember
1985. Grunnet geografisk isolasjon utgjorde disse 90 tilfellene all
leges0kning for luftveisinfeksjon i barnebefolkningen i dette tids-
rom. Barna ble klassifisert etter ICHPPC-2-defined og behandlingen
standardisert etter diagnose, alder og forl0p. Symptomene ble
registrert ved foreldrene, og alle ble oppfordret til minst to
kontroller ved lege,
Resultat: Incidens pr. máned 5,6%, synkende med stigende alder,
h0yere hos gutter. Cirka 80% hadde uspesifikk 0vre luftveisinfeksjor
eller akutt mellom0rebetennelse ved f0rste konsultasjon. 42% fikk
antibiotikum f0r eller senere. Under 50% var symptomfrie tre uker
etter sykdomsdebut. Lett feber, sn0rr og hoste i den rekkef0lgen
var de mest persisterende symptomer. Feber >39°C var sjelden etter
to dagers sykdom, >38 C sjelden etter en ukes varighet.
Diskusjon: Det er ofte hevdet at symptomene ved luftveisinfeksjon
varer 3 dager til en uke. A d0mme etter denne studien ser det ut
til at varigheten er betraktelig lenger i alle fall hos de som s0ker
lege, ogsá for feber, som ofte brukes som indikator pá nár barnet
can gjenoppta normal aktivitet.______________________________________
46