Læknablaðið : fylgirit - 01.06.1987, Qupperneq 96

Sektion S
Organisation
161
Tittel: SELVEVALUERING AV LEGEMIDDELFORSKRIVNING.
Forfattere: Roald Borthne og Arild Bjorndal-, Institutt for almenmedisin
V-Uj.riksdal 8 C, 5000 Bergen
Innledninq: Som ledd i et selvevalueringsprogram onsket vi en kritisk gjennom-
gang av egne forskrivningsvaner mSlt mot andre studier som beskriver diagnose-
monster og forskrivning av medikamenter i primærhelsetjenesten.
Me'tode: Samtlige lege/pasentkontakter i oktober -86 ble registrert. 7 leger i-
3 kommuner med tilsammen 6.700 innbyggere deltok i registreringen.
Resultat:
Resultater vil bli framlagt om:
1) Legemiddelforskrivningens fordeling pá ulike medikamentgrupper.
2) Forskrivningsforskjeller mélTom kommunene.
3) Hvilke pasienter (analysert pá kjonn og alder) som bruker forskjellige
legemiddelgrupper.
4) Legemiddelforskrivningen fordelt pá diagposer.
5) Legemiddelforskrivninger fordelt pá type av legekontakt.
6) I en av kommunene anaiyseres' korrelasjonen mellom pasientens forventninger
om legemiddelforskrivning og hva legen fáktisk^foretar seg.
Det vil bli redegjort for hvilke forandringer legene selv har foreslátt etter
denne registreringen.
162
NORSK LEGEMIDDELMIDDELHANDBOK 1986-1987
Resultatet av en spprreskjemaunderspkelse
Vennerad AM, Fugelli P, Jacobsen S, Lunde PKM, Sigstad H, Torud Y.
Redaksjonsutvalget, Norsk legemiddelhándbok, Sven Oftedalsvei 6, 0950 Oslo 9.
Innledninq: Norsk legemiddelhándbok er en terapirettet oppslagsbok om legemidler
som behandlingsalternativ beregnet pá helsepersonell. Den primære málgruppen er
allmennpraktikere og sykehusleger nár de soker informasjon utenfor sine spesial-
omráder. Boken kom ut forste gang i mai 1984 og i revidert utgave i juni 1986.
Neste utgave kommer i januar 1988.
Vi hadde en tilsvarende sporreunderspkelse hosten 1984. Resultatet ble presen-
tert pá 4.de Nordiske kongress i allmennmedisin. Formálet med den nye undersokel-
sén var á
- sammenlikne brukernes synspunkter pá Legemiddelhándboken ved de to tidspunktene
- fá et inntrykk av Hándbokens anvendelighet etter to ár
- fá kritikk og forbedringsforslag for revisjonsarbeidet
Metode: I alt 1274 sporreskjemaer ble sendt ut medio september 1986 til et til-
feldig utvalg av landets leger, turnuskandidater, medisinske studenter (siste
ár) , apotekere og farmasoyter. Det ble purret to ganger.
Resultater: Den totale svarprosenten var 85% mot 86% i 1984. Pá sporsmálet om
Norsk legemiddelhándbok dekker et behov, svarte 91% ja, 5% nei og resten besvarte
ikke sporsmálet. I 1984 var de tilsvarende tallene 89% og 6%. 61% brukte boken
daglig eller ukentlig (59% i 1984), 28% brukte den mánedlig og 8% aldri (37% og
7% i 1984). De fleste brukte boken for á lese og lære mer (77% mot 83% i 1984).
54% av legene, turnuskandidater og studentene anga at de ogsá brukte den i
forbindelse med foreskrivning. I 1984 brukte 36% den i forbindelse med fore-
skrivning pá kontoret, 12 % i forbindelse med sykebesok og 25% pá avdelingen. Av
farmasoytene brukte 44% den i forbindelse med ekspedering (47% i 1984). Pá
sporsmál om hvilken type informasjon man soker i Legemiddelhándboken, svarte 72%
at de ofte eller av og til sá etter diagnostiske kriterier/indikasjonsstilling,
80% sokte tilsvarende informasjon vedrorende terapiavveininger/-opplysninger og
77% preparatopplysninger.
Kommentarer: Svarprosenten og svarfordelingen ved de to undersokelsene var svært
like og tyder pá at Norsk legemiddelhándbok fortsatt er omfattet med stor og
positiv interesse. Svarene har ogsá gitt verdifulle kommentarer og tips til
redaks jonsutvalget.______________________________________________________________
86