Ráðunautafundur - 13.02.1978, Qupperneq 45

Ráðunautafundur - 13.02.1978, Qupperneq 45
239 Leirefni hafa yfirleitt veik sýrueinkenni. I mjög súrum jarðvegi stjornast syrustigið af A1 -jonum a svifefnum leirsins. Við pH 4-5,5 gefa þessar jónir leirnum búffer- eiginleika. Við hærra pH (5,5-7,5) geta leirefni einnig gefið frá sér H+-jónir, sem stafa frá fjölliða áljónum. Við kölkun fer fram hlutleysing á þessari sýru, en hún er hins vegar ekki skiptanleg. Oxíð af járni og áli. Frjáls oxíð af þessum málmum x jarð- vegi geta haft sýruhópa. Þannig geta AIOH- og FeOH-hópar í súrum jarðvegi tekið til sín vetnisjónir. Til að hækka sýrustig jarðvegsins þarf að eyða þessum vetnisjónum, sem tilheyra pH-háðri sýru. Lífræn efni. 1 lífrænu efni eru karboxýl-(COOH-) og alkóhól- hópar, (fenól- enól- og e.t.v. aðrir alkóhól-hópar) virkastir sýruhópar. Sýrustyrkur fellur í sömu röð. Karboxýlhópar hafa svipaðan sýrustyrk og ediksýra (pK 4-5), en fenólhóp- arnir eru mun veikari (pK um 8). Samkvæmt því eiga karboxýl- hópar stærstan þátt í jónrýmd lífrænna efna við venjulegt sýrustig í jarðvegi. Hleðsla lífræna efnisins er verulega pH-háð, þ.e. jónrýmdin er lægst við pH 4-5,en fer vaxandi þegar sýrustigið hækkar. 1 súrum jarðvegi virðist sýrustyrkurinn oft minni en búast mætti við út frá einstökum sýrum £ lífræna efninu. Stafar þetta af því, að í jarðvegi er meira eða minna af sýruhópunum bundið ál- og járnjónum, sem ekki eru skiptan- legar við hlutlausar saltlausnir. 1.3 Sýrustig jarðvegs Skiptingu jarðvegs eftir sýrustigi má gera þannig: Sýrustig veikt lútkennt hlutlaust veikt súrt meðalsúrt sterksúrt mjög súrt afar súrt pH (CaCl 7,1-8 ,1 7,0 6 ,9-6,0 5.9- 5 ,0 4.9- 4,0 3.9- 3,0 undir 3,0
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108

x

Ráðunautafundur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ráðunautafundur
https://timarit.is/publication/1260

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.