Spássían - 2013, Blaðsíða 35

35
það er allt annað, en svartsýnismanneskjurnar hafa gefist
upp”.14 Þar af leiðandi endar bókin á lista yfir vefsíður um
loftslagsbreytingar og líffræðilegan fjölbreytileika, sem og
vefslóðir nokkurra umhverfissamtaka – svo lesendum er
greinilega ætlað að byrja að bregðast sjálfir við.
Anna er ef til vill ekki meðal bestu unglingabókmennta
sem skrifaðar hafa verið. Hjá tiltekinni þjóð í Norður-
atlantshafi sem dreymir um að verða olíuveldi gæti hún
hins vegar opnað augu lesenda fyrir ábyrgðinni sem
fylgir slíkum metnaði. Hverju munu íslenskir langafar
og íslenskar langömmur framtíðarinnar svara þegar
barnabarnabörnin spyrja: Hvað gerðir þú til að koma í veg
fyrir loftslagsbreytingar og eyðilegginguna á vistkerfi jarðar?
1 „Klimatrusselen [er] menneskehetens største utfordring i vår tid, og
kanskje ikke bare i vår tid, men noensinne. De som ikke er bekymret
for utviklingen, er enten svært egosentriske, eller de har valgt å ikke
orientere seg.“ Gaarder, Jostein, „Ubehaget i naturen“, Aftenposten, 9.
apríl 2013, 4. 2 Sjá Norheim, Marta, „Hva skal vi gjere med framtida?“,
NRK, 14. mars 2013, sótt 21. mars 2013 af http://www.nrk.no/nyheter/
kultur/litteratur/1.10947556. 3 „Gaarder har vært mest opptatt av å få
frem et klimabudskap fremfor å skape god ungdomslitteratur.” Tjønn,
Brynjulf Jung, „Ikke akkurat fabelaktig“, VG nett, 11. mars 2013, sótt 11.
apríl 2013 af http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10108208.
4 Nielsen, Jørgen Steen, „Klodens krise angår også forfattere og
intellektuelle“, Dagbladet Information, 25. febrúar 2013, sótt 21. mars
2013 af http://www.information.dk/452331. 5 „Du skal gjøre mot neste
generasjon slik du hadde ønsket at forrige generasjon hadde gjort mot
deg.“ Gaarder, Jostein, Anna. En fabel om klodens klima og miljø, Osló,
Aschehoug, 2013, 57. 6 „Altså har vi ikke lov til å gi fra oss en jordklode
som er mindre verdt enn den vi har fått leve på selv. Mindre fisk i havet.
Mindre drikkevann. Mindre mat. Mindre regnskog. Mindre fjellnatur.
Færre korallrev. Færre isbreer og skiløyper. Færre plante- og dyrearter …
Mindre skjønnhet! Mindre vidunder! Mindre herlighet og glede!“
Sama rit, 58. 7 Þjónusta vistkerfa eru þau eðlisrænu ferli og hringrás
orku sem gera líf á jörðinni mögulegt. Sjá t.d. „Mat á verndargildi og
náttúruþörf“, Náttúruvernd. Hvítbók um löggjöf til verndar náttúru
Íslands, skýrsla unnin af nefnd um endurskoðun vistkerfalaga, ritstj.
Aagot V. Óskarsdóttir, reykjavík, Umhverfisráðuneytið, 2011, 195-
196, sótt 21. mars 2013 af http://www.umhverfisraduneyti.is/media/
PDF_skrar/Hvitbok_natturuvernd_001-478.pdf. 8 Sjá Ott, Konrad,
umweltethik zur Einführung, Hamburg, Junius, 2010, 170-178. 9 „De er
selvfølgelig klar over at de rikes forbrenning av mer olje og kull bare vil
gjøre vondt verre for de aller fattigste. Det er oljeselskapene og de aller
rikeste oljenasjonene som trenger mer profitt.” Gaarder, Anna, 197. 10
Sama rit, 181. 11 „Med ett er det jeg som må gjøre noe for å bekjempe
klimaødeleggelser.” Sama rit, 135. 12 „Men det var ennå ikke for sent
å berge Jordens biologiske mangfold. Verden hadde fått en sjanse til!“
Sama rit, 55. 13 “[...] umoralsk å være pessimist.” Sama rit, 208. 14 “[...]
pessimisme er bare et annet ord for latskap. Jeg kann være bekymret, det
er noe helt annet, men pessimistene har gitt opp.” Sama rit, 208.
Sími 411 6100 - www.borgarbokasafn.is - www.bokmenntir.is - www.literature.is - www.bokvit.tumblr.com
Aðalsafn
Tryggvagötu 15
Ársafn
Hraunbæ 119
Foldasafn
Grafarvogskirkju
Gerðubergssafn
Gerðubergi 3-5
Kringlusafn
Kringlunni
Sólheimasafn
Sólheimum 27
Höfðingi
um alla borg
Sumarið í safninu
Golfið, garðurinn, grillpartýið, ferðalagið, hengirúmið, pallasmíðin, hvíldin,
veiðiferðin, letilesturinn, fjallgangan og bíltúrinn
Bókasafnið er endalaus uppspretta fróðleiks og skemmtunar
Eflaust mun alltaf
verða ákveðin
spenna milli pólitísks
og siðferðislegs
boðskapar
bókmennta og
fagurfræðilegra þátta
þeirra.
„