Úrval - 01.06.1963, Qupperneq 36

Úrval - 01.06.1963, Qupperneq 36
44 Ú R V A L um“, er honum einnig til hjálpar við veiðarnar — og jafnframt til að forða lífi sínu. Þessi dröfn- ótta húð er svo fullkominn felu- búningur, að Bandarikjaher likti eftir henni i frumskógahernaði sínum í siðari heimsstyrjöldinni. Þegar ljóshrot og' skuggar skipt- ast á, blekkir það augað og gerir útlínur hlutanna óljósar. En þrátt fyrir það, hve líkam- legt atgervi hlébarðans er dá- samlegt, er þó greindin hans mikilverðasti eiginleiki, en hún er mjög háþróuð. Þess eru Ijós dæmi, að hlébarðinn getur hugs- að og ályktað. Dunbar Brander, scm veiddi hlébarða i lásboga á Indlandi, veitti þvi athygli, að önnur dýr, sem festust í boga, ýlfruðu og öskruðu. En þegar hlébarði festist, heyrðist ekkert annað hljóð, en smellur- inn i boganum. Þögull og atliug- ull hóf hann þegar tilraunir til að losa sig, og virtist gera sér grein fyrir þvi, að hávaði myndi aðeins gera manninum, óvini hans, aðvart. Hlébarðinn á sér aðeins einn maka, og ástríki virðist mikið milli hjónanna. Véiðimaður nokkur lagði eitrað agn fyrir kvendýr, sein liafði lagzt á bú- fé bónda. Morguninn eftir fann liann dýrið dautt og makann hjá henni, með höfuðið hvíl- andi á líkama hennar. Hlébarð- inn vék ekki frá henni og lá þannig, þar til hann var skot- inn. Hlébarðinn á tvo til fjóra unga, sem fæðast blindir, eftir 3ja mán. meðgöngutíma. Heim- ilið er venjulega hellir, skúti undir klettasnös eða holt tré. Frá þvi að móðirin venur þá af spena, fjögra mánaða gamla, og til dauðadags, 16—23 árum síðar, helga þeir líf sitt veiðum. Móðirin byrjar að æfa þá i list- inni, jafnskjótt og þeir geta staulazt. Hún byrjar á því, að láta þá reyna að grípa skottið á henni, og kippir því undan í livert sinn, sem þeir reyna, en liún lætur þá halda áfram, þar til þeim tekst það. Þegar þeir stálpast, fer hún með þá út í skóg eða stórgrýti og æfir þá þar. Indverji nokkur horfði á hlébarðamóður með þrjá unga drepa villigeit. Hún ýkti allar hreyfingar sínar — úndirbúning stökksins, stökkið, líflátið — en ungarnir horfðu á, rétt eins og nemendur horfa á kennarann skrifa á skólatöfluna. Þegar hlébarði verður var við hættu, leggst hann samstundis niður, lileypur aldrei eða lætur á sér bera. Englendingur horfði á hlébarðamóður kenna unga sinum þessa mikilsverðu lexiu. Ef hvolpurinn tók á rás við óvæntan hávaða, beit lnin i
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.