Atuagagdliutit - 18.02.1965, Blaðsíða 23

fra Nord-Norges øer
Folkeflugten
I de siste ti årene har det vært den
rene folkeflukten fra de ytterste fiske-
værene i Nord-Norge, de såkalte ut-
værene, fordi de ligger så langt ut i
havet, flere mil fra fastlandet. Bare
i det ene av Nord-Norges tre fylker
— Nordland fylke —• er der hittil flyt-
tet 1000 mennesker fra utværene, og
flyttingen har krevet to millioner kro-
ner. Utgiftene ved den store folke-
flyttingen er blitt dekket av staten.
Utværene ble befolket allerede i det
16. århundre. Det var fiskere som slo
seg ned der, fordi det fra utværene
var så kort vei til fiskebankene. De
kunne komme dit i løpet av en time,
mens de fra fastlandet hadde måtte
bruke kanskje 7—8. Der var ikke så
mange familier i hvert utvær, i høy-
den fem-seks, da der ikke var plass
til flere på det sterkt begrensede om-
råde. Der var ikke tale om noe jord-
bruk i utværene. Der kunne bare føles
noen få geiter som ble foret med kokt
fiskeavfall og tang, og det var det jo
rikelig av.
Utværene var helt isolerte fra fast-
landet. Den eneste tilknytning til dette
var gjennom båten, som måtte brakes
både ved barnedåp, giftermål og be-
gravelse. — Det hendte at både bryl-
lups- og gravfølger kom vekk i stor-
stormen, som ble kastet over dem på
det store, åpne havet. Der var jo ingen
værvarsling den gang. Der fantes
hverken post, telegraf eller handels-
forretninger i utværene, og prest, lege
og jordmor måtte hentes fra fastlan-
det, når det var påkrevet. Det hendte
imidlertid ofte, at disse ikke kunne
hentes på grann av storm. Det ville
jo være å risikere livet å gjøre det.
Der var dårlige havner i utværene,
så båtene måtte alltid om høsten og
vinteren trekkes på land, for at de
ikke skulle bli knust av sjøen som
brøt langt opover fæjren. Over de
lave, grå husene som nærmest gikk i
ett med terrenget, var der spendt stål-
virrer for at de ikke skulle bli blåst
på sjøen i orkanene.
Orkan-nettene var forferdelige i ut-
værene. Husene sto og rystet og folk
flyttet i panikk ned i kjellerne for å
være sikre hvis orkanen tok stuen.
Det hendte nok at orkanen raserte en
stue, til tross for stålvirren som var
spendt over den og det var selvfølge-
lig en stor tragedie i utværet. — Den
husville familien måtte flytte inn til
en annen familie og leve sammen med
den inntil, der kunne bygges et nytt
hus, og dette kunne ta både år og dag.
Menneskekjærligheten blomstret i ut-
været, hvor alle så å si var en eneste
stor familie i nødens stund.
De fleste familier var meget barne-
rik, ti-tolv barn var alminnelig, og de
vokste opp til friske og sterke menne-
sker som kom til å gjøre sin innsats
som fiskere eller fiskerhustruer i ut-
været. Skolegangen måtte barnene få
på fastlandet, hvor de ble innkvarte-
ret hos familier de åtte ukene under-
visningen varte. Men barnene likte seg
ikke på fastlandet. De lengtet hjem til
utværet, og de var lykkelige når de
ble hentet hjem.
Det var kanskje ingen særlig lys
tilværelse folket i utværene førte
gjennom flere århundrer, men de
holdt allikevel ut fordi der sto så me-
get fisk i havet, som jo lå like uten-
for stuedøren, og fisken var den eneste
inntektskilden de hadde. De tørket den
ilalernangilaK naligingmik
akigssauteKalernigssaK
nalunångilaK G-60-ip tamatumane aulajanginerane Kagdlinar-
siortumik isumaitarfigingningneK tungavigineKarsimångingmat,
nunavtinut ministere Carl P. Jensen onarpoK
Tanken om ligeløn må
man tage afstand fra
Det er vel klart, at det ikke er en overfladisk vurdering, der har ligget
til grund for G-60 udvalgets stillingtagen og målsætning, udtaler Grøn-
landsminister Carl P. Jensen.
Grønlandsminister Carl P. Jensen
har nu uddybet sin udtalelse til „Po-
litiken“ om fødestedskriteriets even-
tuelle ophævelse. Det skete i et inter-
view i regeringsbladet „Aktuelt", hvor
ministeren tog et klart standpunkt i
den omdiskuterede sag. Ministeren
udtalte, at de fleste ansvarlige ville
tage afstand fra tanken om ligeløn
til alle i det grønlandske samfund.
Grønlandsministeren fortsætter:
— Jog har ikke nogen anden løs-
ning. En kommission har arbejdet
med problemet i 2—3 år og truffet en
beslutning efter nøje overvejelser. Det
betyder ikke, at man ikke påny kan
se på sagen, men jeg vil også frem-
hæve, at man indtil nu forgæves har
efterlyst tanker og forslag til en bedre
løsning. Dette blev stærkt understre-
get så sent som ved landsrådets for-
handlinger for fire måneder siden.
Faren for, at man ved ændringer
kan fjerne hele grundlaget for G-60
udvalgets oplæg til regeringen, er og-
så til stede.
FASTHOLDES SIGTET)
I januar 1963 udkom en afhandling
på 500 sider om økonomisk politik i
Grønland, og det er konklusionen af
denne afhandling, som har fået G-60
udvalget til at fastslå, at ligeløn for
tjenestemændene i Grønland ville
medføre en lønafsmitning, som ville
få det grønlandske lønniveau til at
stige, så det blev højere end i noget
vesteuropæisk land. Dette ville med-
føre katastrofale følger for rentabili-
teten i Grønlands eksporterhverv.
Om kritikken af fødestedskriteriet
udtaler ministeren:
— Jeg mener, at debatten om føde-
stedskriteriet begyndte endnu før der
havde været lejlighed til at sætte sig
ind i de saglige motiver, som lå til
grund for G-60-betænkningen, og der-
med er det vel tænkeligt, at nogle på
forhånd har låst sig fast på deres
standpunkter. Det er vel klart, at det
ikke er en overfladisk vurdering, der
har ligget til grund for G-60 udval-
gets stillingtagen og målsætning.
Jeg forstår imidlertid helt de følel-
sesmæssige synspunkter, som debat-
ten har bragt frem. Vi er i ministeriet
indstillet på så vidt muligt at finde
frem til en tilfredsstillende løsning,
uden at man angriber det sigte, man
har haft for øje.
Overvejelserne må vel først og
fremmest gå i retning af, hvem vi
skal stille denne opgave, og hvad den
skal gå ud på — også ud fra hen-
synet til, om man skal opgive eller
fastholde sigtet.
på fiskehjeller mellom knausene i ut-
værene og utpå sommeren førte de
den til fastlandet og solgte den. Det
ga dem så pass mange penger mellom
hendene, at de kune eksistere, nøy-
somme som de var, når det gjaldt le-
vemåten. De talte aldri om å forlate
utværene. De var grodd så fast der,
at de ikke kunne tenke seg noen an-
nen tilværelse. Det hendte kanskje
med års mellomrom at en ung mann
forlot et utvær, enten for å lære et
håndverk eller for å utvandre til Ame-
rika. Der kom ingen nye folk til ut-
værene. Det ble derfor meget inngifte
gjennom århundredene. Det var nem-
lig ytterst sjelden at en ung mann i et
utvær giftet seg med en jente fra fast-
landet. Han tok heller en fra det nær-
meste utvær.
Sommeren kunne være vakker i ut-
nunavtinut ministerip Carl P. Jen-
senip måna itisilerpå sume inungor-
simanerup taimaitineKarsinaunigsså-
nik avisimut „Politiken“imut ouause-
rissane. ministere taimailiorpoK nå-
lagkersuissut avisiatigut „Aktuelt“i-
kut aperssorneKardlunc, tamatuma-
nilo ersseritigsumik onautigalugo su-
me inungorsimaneK pivdlugo KanoK
isumaKamine. ministere onarpoK aki-
ssugssaussut amerdlanerit akuerssor-
sinåungikåt kalåtdlit tamarmik Kav-
dlunånut naligitineKardlutik akig-
ssauteKalernigssånik erøarsautit.
nunavtinut ministere nangigpoK:
— årKinigssamik avdlamik suju-
nersutigssaKångilanga. ajornartorsiut
tamåna atautsimititat ukiut mardluk
pingasutdlunit sulissutigisimavåt isu-
maliorKutigivdluarKårdlugulo aulaj a-
ngisimavdlutik. tamånale ima påsissa-
riaicångilaK, tåssa åridneK misigssua-
tårKingneKarsmåungitsoK, ersseritig-
sarniarparale manamut avdlamik pit-
saunerussumik sujunersuteKartoKar-
smausimångingmat. tamåna såkortu-
mik ersserKigsarneKarpoK Kåumatit
sisamat Kångiutut landsrådip atautsi-
minerane.
navianauteKarsinauvortaoK avdlå-
ngortitsinikut G-60-ip suliåta tamar-
me tungavigissåta pérsineicarsinau-
nera.
tungavik aulajangiuneitåsava?
januarime 1963 atuagkiamik sanru-
mersoKarpoK 500-nik Kupernilingmik
Kalåtdlit-nunane aningaussarsiorni-
kut politikikut ingerdlatitsineK piv-
dlugo. tåuna tungavigalugo G-60-ip
aulajangiupå Kalåtdlit-nunane tjene-
stemandit Kavdlunåtut akigssauteKa-
lisagpata avdlat tamarmik åma tai-
matut akigssauteKarumatdlisassut, ta-
matumunåkutdlo Kalåtdlit-nunane a-
kigssarsiat nunanit europap kitånitu-
nit tamanit Kagfasingnerulersug-
ssauvdlutik, kalåtdlit nunanut avdla-
nut niorKutigssiornerata ingminut a-
kilersinaunigssaraluanik aseruissug-
ssamik.
sume inungorsimanerup issornar-
torsiorneKarnera pivdlugo ministere
oKarpoK:
— isumanarpunga sume inungorsi-
manermik oKatdlineK autdlarnersima-
ssok G-60-ip isumaliutigssissutåta tu-
ngavigissai igdluinarsiungitsut ilua-
mérsumik misigssuatåmeKariångit-
sut, åmale imåisinauvoK inuit ilait ta-
måna pivdlugo sujumut aulajangiute-
værene når storhavet lå speilblankt
og midnattsolens store, røde hjul rul-
let bortover det, og det store sjøfugl-
orkestret spilte opp. Da sa folk i ut-
værene til hverandre: Gudskjelov at
det endelig er blitt sommer.
Sjøfugleeggene var en stor herlighet
for utværene. Alt ble brakt i hushold-
ningene som et velkomment ekstra
tilskudd i levemåten. Det er kanskje
en overdrivelse å si, at folkene i ut-
værene var 'lykkelige, men de rea-
gerte i all fall ikke mot den hårde til-
værelsen. De var tilfredse så lenge de
klarte å hente det „daglige brød" fra
storhavet utfor utværene.
Det var først da motoren i begyn-
nelsen av dette århundre revolusjo-
nerte båttypen i Nord-Norge at folke-
ne i utværene fikk uro i blodet og be-
gynte å tenke på å flytte inn til fast-
rigkamik isumaKarérsimassut. nalu-
nångilaK G-60-ip tamatumuna aula-
janginerane Kagdlinarsiortumik isu-
maKarfigingningneK tungavigineKar-
simångingmat.
påsisinauvdluarpåkale isumat misi-
giisisutsinut tungassut OKatdlinerme
sarKumersimassut. ministereKarfing-
me pilerssårutigirput sapingisamik
namaginarsinaussumik åndnigssaK
sulissutiginiaraluarniardlugo, G-60-ip
årKinermine tungavigisså kalåtdlit
nangmaicatigingnikut aningaussar-
siomerata KagfagsameKarnigssånik
isumaK såssutingikaluardlugo.
sagdliutdlugo isumaliorKutigineKar-
tugssåusaoK tamåna kikunut tunga-
tmeicåsanersoK Kanordlo åntingniar-
neKåsanersoK, åmale G-60-ip årKine-
rane tungavigissan aulajangiuneKåsa-
nersoK taimaitinarneKåsanersordlu-
nit.
landet. De syntes, at de bodde altfor
isolert etter at motoren hadde forkor-
tet avstandene så sterkt fra fastlandet
til fiskebankene. De kunne imidlertid
ikke anskaffe seg motorskøyter, da
der ikke fantes ordentlige havner i
utværene, og dette var kanskje den
sterkeste grunn til, at de begynte å
kaste øynene på fastlandet.
Det var selvfølgelig de unge som
førte an. De følte seg sterkt deklas-
serte i utværene, hvor der ikke fantes
noen av de herligheter, som var al-
minnelig på fastlandet, elektrisk lys,
telefon, telegraf, kirke, skole, lege,
jordmor, prest og post. Hvorfor skulle
de ikke få del i disse herlighetene?
Hvorfor skulle de fremdeles leve som
utstøtte i det norske folkesamfunnet?
De betalte jo skatter akkurat som fol-
ket på fastlandet, som hadde alle de
goder, de selv savnet.
De eldre strittet selvfølgelig imot.
De var grodd så fast i utværene, at
de ikke kunne tenke seg å flytte fra
disse. Her hadde de jo sine hjem, og
hvorledes i all verden skulle de få nye
hjem på fastlandet uten å sette seg i
bunnløs skyld og gjeld. De kunne kan-
skje flytte husene, hvis de ikke var
for gamle og skrøpelige, men det var
de aller fleste. Men de unge ville vekk
fra utværene, og tilslutt måtte de
eldre bøye seg og bli med inn til fast-
landet som de alltid hadde betraktet
som noe av en fremmed og fjern ver-
den.
Og så begynte den store folkeflukten
fra de gamle utværene. Men den er
enda ikke ferdig. Det tar jo sin tid å
få oppført nye hus på fastlandet, og
før disse er ferdige kan flytningen
ikke foretas, så der er kanskje et par
tusen mennesker som mer eller mindre
er på flyttefot fra utværene. Flyttin-
gen derfra vil neppe være tilendebrakt
før om ti år, og da vil utgiftene med
den kanskje komme opp i ti millioner
kroner.
- det ideelle
befordringsmiddel
i snerigt terræn
Enkel, robust konstruktion, god plads til 2 personer, pålidelig totakts-
motor, startsikker selv ved meget lave temperaturer, let at betjene og
manøvrere, tophastighed 40 km i timen.
Pris kr. 6000,- exel. fragt. Reservedele til kr. 500,- inkludere! i prisen.
Anvendes f. eks. af militær, redningskorps, læger m. v. bl. a. i Norge,
Sverige, Canada og Østrig — kort sagt alle lande med bjergfuldt terræn
og sne.
Hundested Motor
Vore motorer leveres nu med letmetal-
stempler. Det betyder stærkt forbedret
brændstoføkonomi, mindre forbrug af
smøreolie, betydelig kraftforøgelse og mi-
nimale rystelser.
motoriutivut måna tunini-
artalerpavut letmetalinik
stempelilerdlugit. tamatu-
ma kingunerai aningau-
ssat orssugssamut atug-
kat pitsaunerangårtumik
ilevKårneKartalernerat,
oliemik atuinikineruler-
neK, angnertungåtsiartu-
mik motorip såkortuneru-
lemera sajugpilungnerit-
dlo mingnerpåt.

A
Hundested Motorfabrik
Hundested — Telegramadresse: Propelmotor
- aputeicardluar-
tartume angatdlat
111 1111 nalerKutoK
Kajangnaiisumik sanåK mardlungnut inigssalik, futsuviginartumik fofakt-
imik motorilik, issigkaluatdlarångatdlunit aufdlarfikuminartoK, ingerdla-
nera axuneralo pissaritsoK, angnerpåmik akunermut 40 km ingerdlasi-
naussoK.
akia kr. 6000, nagsiunera iléngunago, kingorårtigssai 500 kr. naligdlit
akianut ilénguneicarsiméput.
atorneKartarpoK sordlo såkutunif, ånaussiniartartunit nakorsanit avdlanif-
dlo Norgeme, Sverigime, Canadame Østrigimilo, tåssa nunane KåKar-
tune aputeKardluarfartune tamane.
klip her
SEND MIG UFORBINDENDE BRO-
CHURE PA SKI-DOO
z
Automobilforretningen lei A/S 2 navn..........................
flCTl W STILLING: ....................
afd. MASKINER |
Glostrup - Tlf. (01) 96 19 00 I ADRESSE: ....................
23