Gripla - 01.01.1980, Page 181

176
GRIPLA
stofnun sem Finnur hafði raunar ekki gert tillögu um, en hafði engu að
síður miklu hlutverki að gegna. (Um upphaf Landsbókasafns, sjá grein
eftir Pál Eggert Ólason í Árbók Landsbókasafns 1944.)
Tillögur Finns Magnússonar eru hér prentaðar eftir eiginhandarriti
hans, sem er varðveitt í Þjóðskjalasafni íslands í þeim hluta skjalasafns
rentukammersins, sem kom í Þjóðskjalasafn árið 1928, og er skjala-
askjan merkt 3-23. Textinn er hér á eftir prentaður stafrétt eftir hand-
ritinu. Handritið er skrifað með fljótaskrift, nema það sem er skáletrað
í prentinu; það er með settletri í handritinu. Stafir sem hafa fallið niður
fyrir gáleysi hjá Finni eru hér settir innan oddklofa.
Tillögur Finns virðast hafa verið fáum kunnar, og ekki verður séð
að þær hafi komið af stað neinum umræðum um mál það sem þeim var
ætlað að koma í höfn eða að þær hafi nokkurn tíma verið ræddar af
stjórnvöldum.
Udkast til et Forslag.
angaaende Oprettelse af et Lands-Archiv for Island for at redde denne
af Litteraturen særdeles fortiente 0es endnu der tiloversblevne Old-
sager, lærde haandskrevne Vœrker og adsplittede Archivers Levninger
fra fuldkommen Undergang eller Afhændelse til Fremmede — samt
for at sikkre slige Mærkværdigheders og Embeds-Papiirers Opbevaring
og rigtige Afbenyttelse i Eftertiden.
0en Island har — uagtet dens Ufrugtbarhed og ufordeelagtige Belig-
genhed i Jishavet, ofte lidte Landeplager især af Vulcanisk Ödelæggelse,
samt Beboernes Fattigdom og næsten totale Mangel paa offentlige
videnskabelige Indretninger — i Forhold til Folkemængden frembragt
flere agtede Forfattere og Digtere end noget andet Land i Verden.
J Middelalderen vare næsten alle Skalder ved de nordiske Monar-
chers Hoffer Islændere. De lönnedes med Guld og Ære. Nogle af disse,
som siden hjemme begave sig til Ro, og andre som lærde deres Sange,
Forfædrenes og Samtidiges Sagn om indenlandske og fremmede Be-
givenheder, samt gamle Nordens uddöde Religion — affattede derom
de Skrifter, som tidlig eller sildig have været Grundvold og Ledetraad
for næsten al den Kundskab vi have om disse Rigers og Nabolandenes
gamle Historie, Sprog og Sæder.
Da de nordiske Monarker ophörte at lönne Skalderne ved deres
Hoffer, forsvandt ogsaa saavel de Stores Opmærksomhed paa, og