Læknablaðið - 15.01.1954, Page 4

34
LÆKN ABLAÐiÐ
Howells elev, studenten Jay
McLean medförte ingen for-
andring i dette forhold.
De siste 15 ár har betydd en
renessanse i koagulasjonsfor-
skningens historie, idet vi har
vært vidne til betydeligc frem-
skritt sável i klarleggelsen av
koagulasjonsanomalienes klin-
iske patologi, som i utforskn-
ingen av selve koagulasjons-
mekanismens problem. Den nye
epoke innledes med Dams og
Schönheyders eksperimentelle
undersökelser, som förte til
oppdagelsen av K-vitaminet i
1935. Omtrent samtidig hle det
innfört klinisk brukbare mct-
oder til bestemmelse av blodets
protrombin av Quick ved
Marquette University i Mil-
waukee, den sákalte one-stage
metode og av Warner, Brink-
hous og Smith fra Iowa, den
sákalte two-stage metoden.
Det ble klarlagt at den blöder-
sykdom som opptrádte bos
Dams K-avitaminotiske kylling-
er skyldtes protrombinmangel
og tilstanden kunne helbredes
ved tilförsel av K-vitamin. Det
ble ogsá ln-agt pá det rene at de
sákalte cholemiske blödninger,
den hemorrhagiske diathese ved
obstruksjonsikterus, skyldes
protrombinmangel p. g. a. en
K-avitaminose.
Et annet viktig fremskritt var
innförelsen av antikoagula-
sjonsmidlene i klinikken i
slutten av 30-árene, först hepar-
inet, siden dikumarolet. Gjenn-
om arbeider av Charles og Scotl
i Canada og Jorpes i Sverige
lyktes det á fá lieparinet lil-
strekkelig renfremstillet til at
dct kunne anvendes i klinikken.
Wilanders pávisning av bepar-
indannelsen í vevets mastceller
og Jaques metode for kvantita-
tiv bestemmelse av beparin i
blodet er andre viktige bidrag
til lieparinets historie.
Dikumarolets saga er ennu
mer interessant, fylt av drama-
tisk spenning, slik den begynn-
er med blödersykdommen sweet
clover disease i Nord Dakota og
Alberta og veterinærene Sho-
fields og Rodericks glimrende
arbeider over denne tilstand.
Den fortsetter en februardag i
1933, da farmeren Ed Carlson
fra Minnesota tar sin lastebil og
kjörer til landbrukskjemikeren
professor Carl Paul Link ved
Wisconsin University i Madison
med 2 av sine kuer som er döde
av sweet clover disease eller
”black leg“ som sykdommen
ogsá kaltes. Han hadde sam-
tidig med seg et fange med
skjemt bonningklöver, som all-
erede var pávist som sykdomm-
ens ársak. Gjennom et möy-
sommclig arbeide lyktes det
Link og medarbeidere i löpet
av 8 ár á isolere det toksiske
stoff i bedervet klöver, klar-
legge dets kjemiske konstitu-