Læknablaðið - 01.04.1974, Side 64

96
LÆKNABLAÐIÐ
b0r ha innenfor statens sentrale helse-
administrasjon.
Man má da, etter mitt skj0nn, for det
Íj0rste ta det utgangspunkt at det neppe
pá et slikt spesialfelt vil være riktig uten
videre á applisere tradisjonelle admini-
strative retningslinjer. En forn0den til-
pasning til denne spesialoppgaven má
finne sted. Grunnen til dette er f0rst og
fremst den rivende utvikling den medi-
sinske vitenskap for tiden gjennomgár.
Det gár sá á si ikke en uke, eller iallfall
en máned, uten at det ápner seg nye mu-
ligheter for forbedring av den helse-
tjeneste som kan ytes befolkningen. Et
sentraladministrativt organ, bygget opp
etter de prinsipper som hittil har vært
alminnelig i Vest-Europa, vil under slike
forhold meget lett komme til kort, idet
det blir for statisk, for passivt, for lite
initiativtagende. Man kan ikke, slik som
f. eks. er tilfelle med den juridiske ad-
ministrasjonen, i alminnelighet sitte og
vente til problemene melder seg.
De som har ansvaret for administrasjon-
en, má ha faglige forutsetninger for á
f01ge med i utviklingen, slik at de til en
viss grad kan forutsi hva som vil skje,
ta initiativ, legge planer osv. i samsvar
med dette. Ledelsen av et lands helse-
vesen er ikke bare en administrativ opp-
gave i vanlig forstand. Det dreier seg om
á organisere en lppende kamp mot alle de
skadelige agens som s0ker á undergrave
menneskenes helse og arbeidskraft. Et
eneste 0yeblikks sl0vning av oppmerksom-
heten ved en av helsevesenets utallige
hygieniske f orposter kan utl0se en epi-
demi; feilbed0mmelse av et legemiddel
kan skape hundreder av invalider, mens
omvendt, det riktige grep gjennom riktige
organ, pá riktig tid, kan redde liv, arbeids-
kraft og menneskelykke. Denne kampen
blir stadig mere innviklet, og krever stad-
ig mer forfinet teknikk og innsikt.
Her kreves ustanselig tilgang pá 10p-
ende data fra en rekke omráder: Helse-
tilstand, fpdselstall, legemiddelomsetning,
mulig import av sykdommer utenfra,
endringer i den relative hyppighet av
dpdsársaker, tilgangen pá disponeringen
av de mange grupper av helsepersonell,
fremskritt nár det gjelder behandlings-
metoder, osv. Men data er ikke nok, det
má ogsá være mulighet for á ta initiativ
og utl0se tiltak. Man kan som sagt ikke,
slik som i mange andre grener av sentral-
administrasjonen, passivt sitte og vente pá
at ,,sakene“ skal komme inn. Ville man
bruke et bilde, kan man si at den mann
som ror i liten bát pá elv, og som sá finner
pá passivt á legge árene inn i den tro at
da intet skadelig vil skje, nok vil fá den
ubehagelige overraskelse at elvens strie
str0m har f0rt ham langt nedover. Stagna-
sjon i helsetjeneste betyr derfor tilbake-
gang.
En av de store vanskeligheter den medi-
sinske sentraladministrasjon st0ter pá
ogsá i váre land, nár det gjelder til en-
hver tid á bygge ut cg holde ajour et helse-
vesen svarende til dagens krav, er nettopp
at helseadministrasjon betraktes pá linje
med andre tradisjonelle administrasjons-
crganer i staten, og ikke mere som en
generalst.ab for planlegging og gjennom-
f0ring av kampen mot sykdom og lidelse,
mot funksjonshemning og utviklingssvikt.
Noen vil kanskje steile ved disse ord og
finne dem oppstyltet. Men enhver som
selv har sittet med ansvaret for en enkelt
persons, en families, eller en folkegruppes
liv og helse, vil kjenne denne intense f01-
elsen av de farlige moststandere som aldri
hviler. Bare med en generalstab som selv
har ansvaret og n0dvendig faginnsikt pá
det medisinske omráde, er det mulig á
organisere denne kampen.
Lederen og hans nærmeste og ansvar-
lige medarbeidere má ha tilstrekkelig fag-
lig innsikt báde nár det gjelder de fysiske,
psykiske og sosiale komponenter i sykdom
og sunnhet. Helseadministrasjonen má be-
herske de epidemiologiske metoder, hvor-
ved man i váre dager kan analysere de
forskjellige variable som gár inn som ár-
saksfaktorer i sykdommene. (Det fins ing-
en sykdom som bare har én ársak. For
den viktige gruppe sykdommer som nett-
opp i dag tiltrekker seg sá stor uppmerk-
somhet, hjerte-kar-sykdommene, regner
man med minst átte forskjellige grupper