Læknablaðið

Árgangur

Læknablaðið - 01.04.1974, Blaðsíða 64

Læknablaðið - 01.04.1974, Blaðsíða 64
96 LÆKNABLAÐIÐ b0r ha innenfor statens sentrale helse- administrasjon. Man má da, etter mitt skj0nn, for det Íj0rste ta det utgangspunkt at det neppe pá et slikt spesialfelt vil være riktig uten videre á applisere tradisjonelle admini- strative retningslinjer. En forn0den til- pasning til denne spesialoppgaven má finne sted. Grunnen til dette er f0rst og fremst den rivende utvikling den medi- sinske vitenskap for tiden gjennomgár. Det gár sá á si ikke en uke, eller iallfall en máned, uten at det ápner seg nye mu- ligheter for forbedring av den helse- tjeneste som kan ytes befolkningen. Et sentraladministrativt organ, bygget opp etter de prinsipper som hittil har vært alminnelig i Vest-Europa, vil under slike forhold meget lett komme til kort, idet det blir for statisk, for passivt, for lite initiativtagende. Man kan ikke, slik som f. eks. er tilfelle med den juridiske ad- ministrasjonen, i alminnelighet sitte og vente til problemene melder seg. De som har ansvaret for administrasjon- en, má ha faglige forutsetninger for á f01ge med i utviklingen, slik at de til en viss grad kan forutsi hva som vil skje, ta initiativ, legge planer osv. i samsvar med dette. Ledelsen av et lands helse- vesen er ikke bare en administrativ opp- gave i vanlig forstand. Det dreier seg om á organisere en lppende kamp mot alle de skadelige agens som s0ker á undergrave menneskenes helse og arbeidskraft. Et eneste 0yeblikks sl0vning av oppmerksom- heten ved en av helsevesenets utallige hygieniske f orposter kan utl0se en epi- demi; feilbed0mmelse av et legemiddel kan skape hundreder av invalider, mens omvendt, det riktige grep gjennom riktige organ, pá riktig tid, kan redde liv, arbeids- kraft og menneskelykke. Denne kampen blir stadig mere innviklet, og krever stad- ig mer forfinet teknikk og innsikt. Her kreves ustanselig tilgang pá 10p- ende data fra en rekke omráder: Helse- tilstand, fpdselstall, legemiddelomsetning, mulig import av sykdommer utenfra, endringer i den relative hyppighet av dpdsársaker, tilgangen pá disponeringen av de mange grupper av helsepersonell, fremskritt nár det gjelder behandlings- metoder, osv. Men data er ikke nok, det má ogsá være mulighet for á ta initiativ og utl0se tiltak. Man kan som sagt ikke, slik som i mange andre grener av sentral- administrasjonen, passivt sitte og vente pá at ,,sakene“ skal komme inn. Ville man bruke et bilde, kan man si at den mann som ror i liten bát pá elv, og som sá finner pá passivt á legge árene inn i den tro at da intet skadelig vil skje, nok vil fá den ubehagelige overraskelse at elvens strie str0m har f0rt ham langt nedover. Stagna- sjon i helsetjeneste betyr derfor tilbake- gang. En av de store vanskeligheter den medi- sinske sentraladministrasjon st0ter pá ogsá i váre land, nár det gjelder til en- hver tid á bygge ut cg holde ajour et helse- vesen svarende til dagens krav, er nettopp at helseadministrasjon betraktes pá linje med andre tradisjonelle administrasjons- crganer i staten, og ikke mere som en generalst.ab for planlegging og gjennom- f0ring av kampen mot sykdom og lidelse, mot funksjonshemning og utviklingssvikt. Noen vil kanskje steile ved disse ord og finne dem oppstyltet. Men enhver som selv har sittet med ansvaret for en enkelt persons, en families, eller en folkegruppes liv og helse, vil kjenne denne intense f01- elsen av de farlige moststandere som aldri hviler. Bare med en generalstab som selv har ansvaret og n0dvendig faginnsikt pá det medisinske omráde, er det mulig á organisere denne kampen. Lederen og hans nærmeste og ansvar- lige medarbeidere má ha tilstrekkelig fag- lig innsikt báde nár det gjelder de fysiske, psykiske og sosiale komponenter i sykdom og sunnhet. Helseadministrasjonen má be- herske de epidemiologiske metoder, hvor- ved man i váre dager kan analysere de forskjellige variable som gár inn som ár- saksfaktorer i sykdommene. (Det fins ing- en sykdom som bare har én ársak. For den viktige gruppe sykdommer som nett- opp i dag tiltrekker seg sá stor uppmerk- somhet, hjerte-kar-sykdommene, regner man med minst átte forskjellige grupper
Blaðsíða 1
Blaðsíða 2
Blaðsíða 3
Blaðsíða 4
Blaðsíða 5
Blaðsíða 6
Blaðsíða 7
Blaðsíða 8
Blaðsíða 9
Blaðsíða 10
Blaðsíða 11
Blaðsíða 12
Blaðsíða 13
Blaðsíða 14
Blaðsíða 15
Blaðsíða 16
Blaðsíða 17
Blaðsíða 18
Blaðsíða 19
Blaðsíða 20
Blaðsíða 21
Blaðsíða 22
Blaðsíða 23
Blaðsíða 24
Blaðsíða 25
Blaðsíða 26
Blaðsíða 27
Blaðsíða 28
Blaðsíða 29
Blaðsíða 30
Blaðsíða 31
Blaðsíða 32
Blaðsíða 33
Blaðsíða 34
Blaðsíða 35
Blaðsíða 36
Blaðsíða 37
Blaðsíða 38
Blaðsíða 39
Blaðsíða 40
Blaðsíða 41
Blaðsíða 42
Blaðsíða 43
Blaðsíða 44
Blaðsíða 45
Blaðsíða 46
Blaðsíða 47
Blaðsíða 48
Blaðsíða 49
Blaðsíða 50
Blaðsíða 51
Blaðsíða 52
Blaðsíða 53
Blaðsíða 54
Blaðsíða 55
Blaðsíða 56
Blaðsíða 57
Blaðsíða 58
Blaðsíða 59
Blaðsíða 60
Blaðsíða 61
Blaðsíða 62
Blaðsíða 63
Blaðsíða 64
Blaðsíða 65
Blaðsíða 66
Blaðsíða 67
Blaðsíða 68
Blaðsíða 69
Blaðsíða 70
Blaðsíða 71
Blaðsíða 72
Blaðsíða 73
Blaðsíða 74
Blaðsíða 75
Blaðsíða 76
Blaðsíða 77
Blaðsíða 78
Blaðsíða 79
Blaðsíða 80
Blaðsíða 81
Blaðsíða 82
Blaðsíða 83
Blaðsíða 84
Blaðsíða 85
Blaðsíða 86
Blaðsíða 87
Blaðsíða 88
Blaðsíða 89
Blaðsíða 90
Blaðsíða 91
Blaðsíða 92
Blaðsíða 93
Blaðsíða 94
Blaðsíða 95
Blaðsíða 96
Blaðsíða 97
Blaðsíða 98

x

Læknablaðið

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Læknablaðið
https://timarit.is/publication/986

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.