Læknablaðið

Ukioqatigiit

Læknablaðið - 01.04.1974, Qupperneq 64

Læknablaðið - 01.04.1974, Qupperneq 64
96 LÆKNABLAÐIÐ b0r ha innenfor statens sentrale helse- administrasjon. Man má da, etter mitt skj0nn, for det Íj0rste ta det utgangspunkt at det neppe pá et slikt spesialfelt vil være riktig uten videre á applisere tradisjonelle admini- strative retningslinjer. En forn0den til- pasning til denne spesialoppgaven má finne sted. Grunnen til dette er f0rst og fremst den rivende utvikling den medi- sinske vitenskap for tiden gjennomgár. Det gár sá á si ikke en uke, eller iallfall en máned, uten at det ápner seg nye mu- ligheter for forbedring av den helse- tjeneste som kan ytes befolkningen. Et sentraladministrativt organ, bygget opp etter de prinsipper som hittil har vært alminnelig i Vest-Europa, vil under slike forhold meget lett komme til kort, idet det blir for statisk, for passivt, for lite initiativtagende. Man kan ikke, slik som f. eks. er tilfelle med den juridiske ad- ministrasjonen, i alminnelighet sitte og vente til problemene melder seg. De som har ansvaret for administrasjon- en, má ha faglige forutsetninger for á f01ge med i utviklingen, slik at de til en viss grad kan forutsi hva som vil skje, ta initiativ, legge planer osv. i samsvar med dette. Ledelsen av et lands helse- vesen er ikke bare en administrativ opp- gave i vanlig forstand. Det dreier seg om á organisere en lppende kamp mot alle de skadelige agens som s0ker á undergrave menneskenes helse og arbeidskraft. Et eneste 0yeblikks sl0vning av oppmerksom- heten ved en av helsevesenets utallige hygieniske f orposter kan utl0se en epi- demi; feilbed0mmelse av et legemiddel kan skape hundreder av invalider, mens omvendt, det riktige grep gjennom riktige organ, pá riktig tid, kan redde liv, arbeids- kraft og menneskelykke. Denne kampen blir stadig mere innviklet, og krever stad- ig mer forfinet teknikk og innsikt. Her kreves ustanselig tilgang pá 10p- ende data fra en rekke omráder: Helse- tilstand, fpdselstall, legemiddelomsetning, mulig import av sykdommer utenfra, endringer i den relative hyppighet av dpdsársaker, tilgangen pá disponeringen av de mange grupper av helsepersonell, fremskritt nár det gjelder behandlings- metoder, osv. Men data er ikke nok, det má ogsá være mulighet for á ta initiativ og utl0se tiltak. Man kan som sagt ikke, slik som i mange andre grener av sentral- administrasjonen, passivt sitte og vente pá at ,,sakene“ skal komme inn. Ville man bruke et bilde, kan man si at den mann som ror i liten bát pá elv, og som sá finner pá passivt á legge árene inn i den tro at da intet skadelig vil skje, nok vil fá den ubehagelige overraskelse at elvens strie str0m har f0rt ham langt nedover. Stagna- sjon i helsetjeneste betyr derfor tilbake- gang. En av de store vanskeligheter den medi- sinske sentraladministrasjon st0ter pá ogsá i váre land, nár det gjelder til en- hver tid á bygge ut cg holde ajour et helse- vesen svarende til dagens krav, er nettopp at helseadministrasjon betraktes pá linje med andre tradisjonelle administrasjons- crganer i staten, og ikke mere som en generalst.ab for planlegging og gjennom- f0ring av kampen mot sykdom og lidelse, mot funksjonshemning og utviklingssvikt. Noen vil kanskje steile ved disse ord og finne dem oppstyltet. Men enhver som selv har sittet med ansvaret for en enkelt persons, en families, eller en folkegruppes liv og helse, vil kjenne denne intense f01- elsen av de farlige moststandere som aldri hviler. Bare med en generalstab som selv har ansvaret og n0dvendig faginnsikt pá det medisinske omráde, er det mulig á organisere denne kampen. Lederen og hans nærmeste og ansvar- lige medarbeidere má ha tilstrekkelig fag- lig innsikt báde nár det gjelder de fysiske, psykiske og sosiale komponenter i sykdom og sunnhet. Helseadministrasjonen má be- herske de epidemiologiske metoder, hvor- ved man i váre dager kan analysere de forskjellige variable som gár inn som ár- saksfaktorer i sykdommene. (Det fins ing- en sykdom som bare har én ársak. For den viktige gruppe sykdommer som nett- opp i dag tiltrekker seg sá stor uppmerk- somhet, hjerte-kar-sykdommene, regner man med minst átte forskjellige grupper
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98

x

Læknablaðið

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Læknablaðið
https://timarit.is/publication/986

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.