Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1979, Blaðsíða 190

176
forkaste forslaget. At Åsane-gården er med blant Munkelivsgodset 1591 og seinere behover
bare bety at den er gammel St. Hans kirkes gods.
11 I 1647/48, 1591 og 1463 finner vi Hosanger 73. Nottveit og Manger 49. Nottveit som
Munkelivsparter. I 1427 er bare Notpueit i Rodhinne (Manger 49.) tatt med, mens Hosanger
73. ser ut til å være uteglemt. Av gårdsrekkefolgen framgår det at den foreliggende part må
være Hosanger 73., mens parten i Manger 49. ikke er tatt med fordi gårdene fra Ytre
Nordhordland mangler i dette registeret, se s. 147. I avskriften av registeret fra 1175 er
Manger 49. med, jfr. Litleskare 1925:44.
12 Jfr. Litleskare 1925:41f, NG XI:334.
13 Jfr. Litleskare 1925:67.
14 I 1647/48 og 1591 eier Munkeliv og St. Hans kirkes gods parter både i Haus 79. og 80.
Takkvam indre og ytre. I 1463 er Hærfangxdal oppfort mellom de to partene i Takkvam og
i 1427 er det også oppfort to parter, en på 8 mamatebol og en på 6 mamatebol. Den forste
parten ble iflg. et brev fra 1371, DN XII: 105, byttet til klosteret mot Fjeld 24. Landro, jfr.
Bjorkvik 1967:67 note 25, og av brevet framgår det at parten ligger i innri pakkuammir. Den
andre parten på 6 mamatebol var i klosterets eie allerede i 1328 og må sannsynligvis være
del av Takkvam ytre.
15 Parten ble solgt fra klosteret i 1331, DN XII:79.
16 Jfr. Litleskare 1925:68.
17 NG XI: 379 mangler belegget fra 1463, DN XII s. 200.
18 NG XI: 386 tenker seg at Rosas er identisk med Herlo 5. Aasebo, og Litleskare
1925:34 er av samme oppfatning.
19 NG XI: 413 identifiserer denne parten med Lindaas 86. Ones. Men det hefter en del
usikkerhetsmomenter ved denne identifiseringen. Riktignok har Munkelivkomplekset en
part i Oenes (1647/48), Uennenis (1591), Onanæss i Lindaas sokn (1463), DN XII s. 201, som
naturligst knyttes til det Onanæss a Slættone, som er med i 1427, DN XII s. 159. Det er
ingen tvil om at dette må være Lindaas 86. Ones.
Vi har tidligere påvist at Munkelivsgårdene som lå i ytre Nordhordland, ikke er med i C,
jfr. s. 147, og fårdsrekkefolgen i listen tyder på at vi må lete etter gården i den vestlige del av
Holsnoy. Litleskare 1925:32 hevder at “det meinest Onæse i Storavatnet i
Floksandmarkjæ, og namnet kjem att i 1667 som Flogsand med Odegaarden”.
Kildegrunnlaget for påstanden kan i noen grad styrkes. I 1591 er det fort opp et Osznis i
Herlo skipreide. Parten er ode, men landskylden satt til y 1. sm. I 1647/48 er den borte, men
nabogården Floksand har 1647/48 oket sin landskyld med y 1. sm. i forhold til 1591 (2 1. sm.
ly t.k. mot 1591: 1} 1. sm. ly t.k.). Skyldtallene i 1647/48 indikerer på at Osznis har gått opp
i Floksand. Det er naturlig å knytte Osznis til det Onænnesnæss (Onæim- ?) som er nevnt
blant gårdene I Holsnonne i 1463, da uten lopstall fordi parten antakelig var ode, og til det
Eminisnæss i Hausnunne, landskyld 3 mamatebol, som er med i 1427 listen, DN XII s. 154,
og til Oneimsnes i Haulsna i C.
20 NG XI: 363 identifiserer Mytweit med Alversund 8. Volle på grunnlag av et tillegg av
Geble Pedersson i C og 1427-listen (som nw med ranga naaken tijd kallest Valla, DN XII s.
227 og som the plaga kalia Walla, DN XII s. 158). Men språklig sett er det mulig å fore den
foreliggende parten sammen med Alversund 32. Mortveit. I 1647/48 og 1591 horer såvel
g.nr. 32. som g.nr. 8. til Munkelivskomplekset, og opplysningen om at g.nr. 8. har hatt
navnet Myrretued, finnes også i 1591. Listen fra 1463 forer opp Mytweit etter g.nr. 30.