Editiones Arnamagnæanæ. Series B - 01.11.1983, Page 37
XXXV
den anden Pseudo-Beda næppe er tilstrækkelig slá-
ende til, at denne interpolation kan betragtes som
andet end en mulighed. Hvis Astrid Salvesens hypo-
tese er rigtig, har vi imidlertid noget nær et bevis pá,
at Esv’s El-citater gár tilbage til den kendte vestnor-
diske oversættelse, idet det vel má betragtes som
hojst usandsynligt, at to vestnordiske oversættelser
skulle bygge pá samme interpolerede latinske tekst
eller - uafhængigt af hinanden - have benyttet samme
sidekilde.
Fra eksempelmaterialet ovf. kan der fremdrages en
række eksempler pá, at Esv’s El-citater stemmer
overens med latEl overfor vnEl:
Cit. 1: oversættelsen af “Quomodo”. Hele cit. 2. Cit.
3: pl. i oversættelsen af “omnia”. Cit. 4: en oversæt-
telse af “quasi - posita” findes i Esv’s A-tekst, cf. dog
ndf. p. LII. Cit. 7: oversættelsen af “Primo - sibi” og af
“in quo”; en præcis oversættelse af “praedestinavit”
repræsenteres af C-tekstens “ætladi fyrer” (cf. Jón
Helgason, op.cit. p. XXX: praedestinatio: fyrer etlon;
Astrid Salvesen, Studies in the Vocabulary .. ., p. 23,
39); oversættelsen af “voluit constare” og af “unitas”;
en oversættelse af “laudaretur” findes i BC. Cit. 8:
gengivelsen af “creduntur” og af “in quo”.
Forudsat at der er tale om samme oversættelse, má
disse læsemáder enten indicere, at det benyttede El-
hándskrift har været uafhængigt af moderhándskriftet
for 674 a og 675, eller de má forklares ved, at for-
fatteren til Esv (el. skriveren af El-forlægget) har be-
nyttet en latinsk sidekilde.40
40 Der kunne nævnes mange paralleller til en kontamination af
denne type, cf. f.eks. Ole Widding, “Ave Maria eller Maríuvers i
norron litteratur”, Maal og minne 1958, Oslo 1958, p. 1-7; “Kil-
deme til den norrene Nicolaus saga”, Opuscula 2,1, BA 25,
Kobenhavn 1961, p. 17-26.