Editiones Arnamagnæanæ. Series B - 01.11.1983, Side 179
CLXXVII
Flatebogen, dog med udeladelse af visse stykker, som
delvis findes opregnet i slutningen af 3. bind. De to
forste bind er med samme hánd, mens 3. bind ser ud
til at være skrevet af en anden skriver.144 21.5.6-8 er
efter al sandsynlighed skrevet i Kobenhavn og har
hort til enten Grímur Thorkelins eller Finnur Magn-
ússons samling.145 Afskriften af Esv stár i 21.5.6 og
er pagineret 31-50.
Papirhándskrifterne nr. 233 a og b, fol. i Universi-
tetsbiblioteket i Oslo146 indeholder afskrifter af store
dele af Flatobogen. 230 a (280 bl., pag. 1-562) og 233
b er skrevet af samme skriver. Hándskrifterne har
tilhort jernværksejeren og sagaoversætteren Jacob
Aall (1773-1844)147 og blev kobt af Universitetsbiblio-
teket pá auktion i 1845. Esv. optager p. 6-13,7 i 233 a.
Der kan ikke være tvivl om, at der er en forbin-
delse mellem disse to afskrifter af Flatobogen. De to
afskrifter har identiske titelblade, som gengiver Thor-
mod Torfæus’ note om hándskriftets navn, cf.
KálKatKB p. 15, og er antegnet: “in margine anfores
columna efter membrana” og “p Isfold” (p = per?;
cit. efter 233). I overensstemmelse hermed er spalte-
numrene fra Flatobogen anfort pá tilsvarende steder i
144 Oplysningeme om 21.5.6-8 má tages med forbehold, da der
kun har været lejlighed til at benytte mikrofilm af hándskrifteme.
Ifolge Skulerud, loc.cit., er hándskrifterne skrevet med én “quite
modern hand”.
145 Cf. Skulerud, op.cit. p. III f.; KálKatKB p. LXIII; Jón
Þorkelsson, “Islandske hándskrifter i England og Skotland”, Arkiv
för nordisk filologi 8, Lund 1892, p. 199-237, 208 f.
146 Se beskrivelsen i Jónas Kristjánsson, Skrá um íslenzk handrit
í Noregi, Handritastofnun íslands 1967, p. 31. Skriveren er næppe
som oplyst her Guðmundur Helgason Isfold, se ndf.
147 Cf. Fredrik Paasche, Norges litteratur fra 1814 til 1850-
árene, Norsk litteraturhistorie 3, Oslo 1959, p. 354 f.
12 Eiríks saga víðfyrla