Editiones Arnamagnæanæ. Series B - 01.11.1983, Side 194

CXCII
Overprikning forekommer ofte ved g, p og t, og der
er enkeltstáende eksempler pá overprikket f, k, 1, n
og g. Ole Widding antager i artiklen, “Nogle proble-
mer omkring sagaen om Gudmund den Gode”, Maal
og minne 1960 (Oslo 1960), p. 24, at forlægget for
Guðmundar saga i 657 har benyttet overprikket d
som betegnelse for ‘dd’, og pá grund af usikkerhed
overfor dette tegn hos skriveren af 657 skulle det
snart være gengivet d, med eller undertiden uden
prik over, snart ð. I Esv-afsnittet i 657 veksler d og ð
som betegnelse for ‘dd’, men et overprikket d, som
palæografisk kan adskilles fra det i hándskriftet
anvendte ð, synes ikke at forekomme.
Forkortelser.
Overskrevne bogstaver:
a stár for va i sva og for a i hvatt 62 o.a., i hvadan 19
og antagelig ogsá i hvar 83 o.a., som dog andre
steder skrives med overskrevet r = ar, dvs. hvarr 47
o.a.; for anna i manna og ara i fara.
e stár for re i fratti, drakann og for ve i queðr.
i stár for ið i við, ri i vetrÍN, Kristr, vi i hui, þvi, via i
þviat, ir i allvirdvliga, il i til, igi i eigi, iki i riki og
yrir i fyrir (forekommer ikke udskrevet).
o stár for ro i grosin o.a., on i hon og for orv (el. oro?)
i voro, fora.
r stár for ar og for aðr i madr; i to tilfælde stár r
(fejlagtigt?) for or = ör i *morgv 12, *morkc 250.
v stár for rv i tra, vetram.
w stár for ra i framga/ngv.
z stár for anz i manz.
Forkortelsestegn:
er-tegn bruges for er, i endelser oplost ir, og r;
desuden for ar i hvarf 192, ara i svaraði 231 og araði