Norræn jól : ársrit Norræna félagsins - 01.12.1952, Qupperneq 16

Norrœn jól
med julelys og med norske flagg
og högt i toppen den blanke stjerne.
Ja, den skal skinna, for den skal minna
oss om vár Gud!“
Juletreet med alle de tente kjerter symboliserer jo ogsá enkelt og fint selve julens
idéinnhold: Lyset som skinner i vintermörket, syner vendepunktet fra natt til
dag i tidens gang. Og det grönne tre viser hápets evige farge fram for oss gjennom
alle livsens vanskeligheter og strid.
Selve julens grunntanke kan vel kanskje ikke framstilles skjönnere enn ved
de skinnende lys pá det grönne tre i mörketid, hilst med glade högtidssanger av
menneskenes barn.
I Island kan juletræet, som blir store og smá barns fryd i hjemmene, ogsá ha
den særlige oppgave á minne om at det omkring i islendingenes vakre og veldige,
men nakne land, kan vokse skog. At skog kan vokse i Island, er det jo flere
prov pá, kanskje först og fremst skogen pá Hallormstaðir. Det som det gjelder,
er á tro pá saken, og trekke barn og ungdom, Islands von og framtid, inn i arbeidet
for den veldige oppgaven: á kle landet med skog.
Det som en norsk skald en gang skrev i en hyldest til sitt eget Iand, passer
ogsá pá Island:—
„Her vil jeg bo!
Her vil jeg dö!
Men först vil i din muld jeg strö
min rikdom ut: et lite frö!
Kan hende blir det tre engang,
som suse vil din sang.“
Gledelig jul!
p.t. Oslo, november 1952.