Fróðskaparrit - 01.01.1991, Síða 29

PROBLEMS CONCERNING THE EARLIEST SETTLEMENT . .
33
- (with A. C. Larsen) Toftanes. Mondul 1986.
Toftanes - en færøsk landnamsgárd fra 9.-
10. árhundrede. (MS sent to the author).
— The Norse Landnam in the Faroe Islands in
the Light of Recent Excavations at Tofta-
nes, Leirvík. Paper delivered to the llth
Viking Congress 1989.
40. Ditlev Mahler: Ærgi undir brekkuni. Mondul
1986, nr. 3, pp. 6-17.
— Shielings and their role in the Viking Age
Economy - New Evidence from the Faroe
Islands. Paper delivered to the llth Viking
Congress 1989.
41. Knud Krogh: Seks kirkjur heima á Sandi. Mondul
1986, nr. 2, pp. 21-54.
42. Jóhannes Johansen: Studies i the vegetational hi
story of the Faroe and Shetland Islands. Tórshavn
1985.
43. Knud Krogh: Um Føroya elstu búseting. Mondul
1986, nr. 1, pp. 3-6. Cf. Símun V. Arge in the Far-
oese newspaper Dimmalætting Nov. 14th, 1989.
Cf. Torben Diklev: Ilska og øska. Mondul 1981,
nr. 1, pp. 14-25 (about his excavation of a Viking
Age farmstead at Sandur).
44. Jóhannes Johansen: Op. cit., pp. 61-88.
45. Jóhannes Johansen: Jóansøkugras (Plantago lanc-
eolata) og forn búseting í Føroyum. Fróðskaparrit
34.-35. bók 1989, pp. 68-75.
46. Jóhannes Johansen: Studies in the vegetational
history...., p. 58. — Fróðskaparrit 1989, p. 74.
47. Jóhannes Johansen: Ibid. - The possibility of two
Landnáms had previously been postulated by Fr.
Paasche: Landet med de mørke skipene. Oslo
1938, p. 290
48. Jóhannes Johansen: Studies in the vegetational
history...., pp. 48-60.
49. Jakob Jakobsen: Keltisk Indflydelse paa Færøer-
ne, cf. note 25.
- Strejflys over Færøernes Stednavne. Nor-
disk Tidsskrift for Filologi III. København
1909. Reprinted Tórshavn 1957, cf. note 25.
50. Jakob Jakobsen: Strejflys...., 1909, p. 94 (in the
1957 edition).
51. Chr. Matras: Stednavne paa de færøske Norðuroy-
ar. København 1932.
— Papýli í Føroyum. Varðin 14, 1934, pp. 185-
187.
— Gammelfærøsk ærgi. Namn och Bygd 44.
Uppsala 1956, 1-4, pp. 51-67.
— Atlantssiðir - Atlantsorð. Fróðskaparrit 7.
Bók 1958, pp. 73-102.
- Føroyanavnið eina ferð enn. Fróðskaparrit
8. Bók 1959, pp. 39-56.
— Irsk orð í føroyskum. Álmanakki 1965. Kø-
benhavn 1966, pp. 22-32. Úrval nr. 3, 1966,
pp. 121-139.
— Korkadalur. Fróðskaparrit 28.-29. Bók
1981. Heiðursrit til Sverra Dahl. Pp. 78-80.
— Færøerne/Færøsk sprog. Kulturhistorisk
leksikon for nordisk middelalder 5, 1981,
pp. 78-84.
52. Sverri Dnhl: Um ærgistaðir og ærgitoftir. Fróð-
skaparrit 18. Bók 1970, pp. 361-368.
53. Símun V. Arge: Det færøske landnam, pp. 9-10.
Om landnamet pá Færøerne, pp. 13-14. Cf. note
37.
54. Andras Sólstein: Trupulleikar viðvíkjandi tí fýrstu
búsetingini í Føroyum. Paper (MS) submitted to
Exam. Art. degree in History at Fróðskaparsetur
Føroya 1987.
55. Hans J. Debes: Føroya søga I (1990), cf. notes 9,
17, 35.
Samandráttur
Hesi seinnu árini hevur gróður verið í før-
oyskum søguvísindum og í vísindagrein-
um, sum kunnu hava samband við søgu-
gransking, so sum fornfrøði, málfrøði og
náttúrufrøði, serliga plantufrøði.
Henda framgongd hevur hjálpt til at
koma gomlum og nýggjum ivaspurningum
nærri. Bæði gamalt og nýtt heimildartilfar
má metast av nýggjum. Víst verður til
heimildir í fótnotunum.