Árbók Háskóla Íslands - 01.01.1962, Blaðsíða 40

30
Rektor Ludvig Holm-Olsen, Universitetet i Bergen.
Herra forseti Islands, virðulega forsetafrú, herra rektor.
Da Háskóli Islands ble ápnet, ble den i tale og sang sammen-
lignet med en liten spire, som skulle vokse i Islands jord, og
Rektors ord dengang var báret av kjærlighet og av ömhet for
den unge veksten, og ogsá av tro pá at den skulle fá varme
og næring til á vokse og trives.
I dag kan vi önske Islands Universitet til lykke med at for-
ventningene er innfridd.
Vi vet jo at ingen vekst kan trives og sette blomst uten
rötter, og Háskóli Islands har dype rötter i en kultur som er
like gammel som folket selv.
Vi fejrer Universitetets 50-ársjubileum, men ser vi tilbake,
som det er naturlig á gjöre en dag som denne, er det vanskelig
á se noe stort skille ved áret 1911.
Universitetets opprettelse var et naturlig ledd i en ubrutt
utvikling fra middelalderens rike lærdomsliv i dette land.
Det er nok — iallfall for en nordmann — á nevne navnene
Oddi, Sœmundr og Snorri.
Inopiam ingenio pensant, de oppveier sin fattigdom med ánd,
skrev Saxo om islendingene. — Hans ord har hatt gyldighet
alltid siden, og med de samme ord kan vi i dag hylle Island
og Islands Universitet.
Vi hyller Universitetet for den innsats det har gjort i under-
visning og forskning, og det ligger nær for en nordmann sær-
lig á fremheve det banebrytende og inspirerende arbeid innen-
for norrön filologi.
Fra Norge bringer jeg ogsá en takk fordi Háskóli Islands
har hjulpet de norske universiteter i en vanskelig tid ved á
ta imot medisinske studenter som vi ikke selv kunne skaffe
plass til.
Norge trenger á holde sammen med de andre nordiske land,
ikke minst med Island, som vi har sá meget til felles med, og
det er de kulturelle bánd vi má sette vár lit til.