Fróðskaparrit - 01.01.2007, Qupperneq 31

29
National identitet i det færøskfaglige
rum i det almene gymnasium
Tjóðarsamleiki í føroysklærugreinini í studentaskúlanum
Vár í Ólavsstovu
•nag.art., phd.-lesandi
Heiðavegur 14, FO-IOO Tórshavn, Føroyar, Email: yggdrasil@post.olivant.fo
Úrtak
Føroysklærugreinin í studentaskúlanum er í stóran mun
merkt av at vera ein tjóðarfest samleikalærugrein. í før-
°ysklærugreinarrúminum verður tjóðskapur yvirskip-
aó hcilt grcitt orðaður sum ættarfrøði, mcntan og liug-
myndafrøði. Tann mótsetningur, sum tann søguligi dis-
kursurin leggur upp til í spurninginum um tjóðskap,
hevur flutt seg. Hagtalsliga bendir á, at talan er um eitt
Paradigmiskifti í hugmyndarligu diskursskipanini. í
kval itativu svarunutn kemur grcitt fram, at í sambands-
diskursinum er tjóðarspurningurin merktur av ættar-
høðiligum og mentanarligum diskursi, meðan sjálv-
stýrisdiskursurin er mcrktur av hugmyndafrøðiligum
°8 Politiskum diskursi. Paradigmiskiftið liggur í, at
meðan sambandsdiskursurin í søguligum diskursi var
gmndfestur í einari danskmæltari mentan og đonskum
tjoðskapi, so er hann i dag merktur av einari føroysk-
mæltari mentan og føroyskum tjóðskapi, t.e. at í dag cr
tað tjóðin, sum úttrykkir teirra tjóðarliga samleika,
meðan tað i søguligum diskursi var staturin. Sjálvstýris-
ð'skursurin í samtíðar empiriini er í mun til tann søgu-
'8a diskursin heilt týðiliga vorðin mciri hugmynda-
Øðiligur, har stovnsetingin av statinum er fremsta mál-
'ð, mcðan tað tjóðarliga í einum søguligum diskursi var
meira ein spurningur um at allýsa seg sutn eitt sjálv-
sløóugt fólk, mentanarøki og landafrøðiligt øki.
Artiklens hovedtema er den nationale iden-
titet, sádan som den kommer til udtryk i det
færøskfaglige felt i, det almene gymnasium.1
Nationalitet og nation bliver opfattet som
afledning af nationalisme. Færøernes stats-
retslige status medfører, at stat og nation
ikke er sammenfaldende. Dette manglende
sammenfald er en central ideologisk, poli-
tisk og kulturel strids- og forhandlingsdis-
kurs, og i spørgeskemaundersøgelsen fra
2004 kommer dette til udtryk deri, at elev-
erne i 3. g. i meget lidt omfang føler, at de
er danske statsborgere, dvs. at der i deres
nationalismeforstáelse ikke er sammenfald
mellem stat og nation. Nár det nu har vist
sig i forbindelse med empiriindsamlingen,
at færøskfaget og fagets status som moder-
smál i høj grad er blevet vurderet i en na-
tional diskurs og eksplicit sammenlignet
med danskfaget, ville det være oplagt at
bruge postkoloniale teorier. Jeg har dog af
forskellige ársager hellere valgt at bi'uge so-
cialkonstruktivistiske teorier (især Norman
Fairclough) og har som udgangspunkt i ar-
tiklen forstáet meningsdannelse som sociale
konstruktioner, og den nationalismeforstá-
else, at en nation er et forestillet fællesskab
(især Benedict Anderson).
F'oðskaparrit 55. bók 2007: 29-66