Ráðunautafundur - 14.02.1978, Qupperneq 68

Ráðunautafundur - 14.02.1978, Qupperneq 68
362 Viö lestur á töflu 1, er auövelt aÖ sjá hvaöa breytingar hafa orÖið á fjárfjöldanum og skýrir þessi mikla fjölgun á tvílembingum sem er úr 48,6% £ 75,5% í heildarlamba- fjöldanum og hinn aukni beitarþungi í flestum hólfunum, þá minnkun sem oröiö hefur á meðalfallþunganum undanfarin ár en tafla 2 sýnir það. Jafnframt því sem tafla 2 sýnir meðalfallþungann í heild í tilrauninni, sýnir hún líka meðalfallþunga einlembinga og tvílembinga öll árin sem tilraunin hefur staðiö. TAFLA 2 öll lönbin Einlembingar Tvílembingar Ár Tala Meðal- fall- þungi Meðal- kjöt % % Falla í I. og II. flokki Tala Meðal- fall- þungi Meðal- kjöt % % Falla í I. og II. flokki Tala Meðal- fall- þungi Meðal- kjöt %. % Falla í I. og II. flokki 1975 144 16,1 44,9 97,9 74 17,9 46,2 100,0 70 14,2 43,6 95,71 '76 168 15,7 44,5 91,7 80 17,7 45,9 100,0 88 13,8 43,2 84,1 '77 196 14,5 43,1 88,78 49 17,7 45,2 100,0 147 13,4 42,4 85,0 Á töflu 2 má sjá hvað meðalþungi á einlembingum er svipaöur öll árin en lækkar á tvílembingunum sem orsakast sennilega mest af auknum fjölda í hólfunum og mikilli sinumyndun sem átt hefur sér staö í hólfum 14 og 15 en þetta kemur betur fram síöar er hver tilraunaflokkur er athugaöur. Einnig kemur fram í töflu 2 aö meðalþungi allra lambanna hefur lækkað um 1,6 kg frá árinu 1975 en ef sama hlutfall einlembinga og tvílembinga væri bæði árin, væri þessi munur ekki nema 500 g þrátt fyrir aukinn beitarþunga. Við skiptinguna í tilraunaflokkana hefur aöallega veriö tekið tillit til fjögurra atriða, þaö er kyn lamba, að jafnt sé af hrútum og gimbrum í hverjum flokki, fæðingarþunginn, aldur lambsins og vaxtarhraðinn frá fæÖingu til rúnings en þá fer skiptingin í flokkana fram og fénu ekið inn á heiðina. En meðferöin á fénu fram að þeim tíma, er að ærnar bera á húsi og hefst burðurinn um 21. maí, og eru ærnar þá látnar beint út á tún með lömbunum, þar sem þær eru hafðar nokkra daga og gefið, ef meö þarf, en síðan reknar í stóra hagagiröingu og geymdar þar til rúnings.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120

x

Ráðunautafundur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ráðunautafundur
https://timarit.is/publication/1260

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.