Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.2000, Qupperneq 102

Strandapósturinn - 01.06.2000, Qupperneq 102
Framundan er Trékyllisvíkin eða Víkin, eins og hún er kölluð í daglegu tali og sveitin var löngum kennd við. Þarna er grösugt og enn nokkrir bæir í Iryggð, undirlendi nokkuð og hið búsæld- arlegasta. Uti fyrir er Arnesey með eitt besta æðarvarp við Húnaflóa og norðanvert í víkinni stendur prestsetrið Arnes, sem getur státað af mörgum mektarklerkum í aldanna rás. Þar í fjör- unni lenti Þórður kakali eftir stærstu sjóorrustu sem háð hefur verið af Islendingum, Flóabardaga. Þreyttir, sárir og móðir tóku menn Þórðar land í Arnesi eftir frækilega orrustu við ofurefli liðs Kolbeins unga. Þótt Þórður og menn hans hafi orðið að hörfa af hólmi, urðu þarna þáttaskil í baráttu höfðingjanna um yfirráð yfir Islandi. Þórður skyldi eftir sára menn í kirkjunni í Ár- nesi upp á náð Kolbeins og hvíta Krists. Náð Kolbeins var ekki mikil að vöxtum en vafalaust hefur Kristur tekið þessum bænd- um og búandkörlum vel, sem ekkert höfðu til saka unnið annað en að vera uppi á þessum tíma og dragast inn í deilur höfðingj- anna sem töldu sig eiga fólkið og landið. Þórður hélt svo upp Árnesdalinn upp á hálendið og vestur til vina sinna Vestfirðinga sem aldrei brugðust honum, hvað sem á gekk. En Kolbeinn gekk berserksgang, eyddi og drap og hótaði að eyða öllum Vest- fjörðum svo Þórður gæti ekki átt þar griðland. Þannig hugsuðu menn þá. Og þegar alls er gætt, hefur þá nokkuð breyst? Þú keyrir framhjá Melum, gömlu stórbýli og beygir upp á Ing- ólfsfjarðarhálsinn. Þar uppi skaltu stoppa og virða fyrir þér út- sýnið og horfa til norðurs. Fyrir fótum þér liggur síldarverk- smiðjan í Ingólfsfirði, krumpuð og bækluð: „Einn stóri draum- urinn sem ekki rætist.“ Og svo Ingólfsfjörðurinn langur, mjór og lygn og í norðaustur opnast Húnaflóinn og norðurhafið, óend- anlegt að sjá, dimmblátt og dulúðugt, eins og það eitt þekki alla visku heimsins. I norðri blasa við þér hinar eiginlegu Horn- strandir. Og taktu nú vel eftir. Það eru fýrst og fremst þijú fjöll sem fanga augað. Næst þér blasa við Drangaskörðin, þetta sérkenni- lega fjall sem skagar út í flóann, eins og risavaxinn kambur á reiðum hana, með tröllaukin hamrabelti, gijótskriður og gróð- urrima sem eru dimmgrænir og gróskumiklir og gera þetta fjall svo töfrandi að sumum finnst fegurð þess allt að því himnesk.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.